Kan vi lære av historien?

Vi må lære av historien, ellers risikerer vi å gjenta den, sies det ofte. Men realiteten er at lærdommer fra historien ofte brukes til å gjenopplive gamle konflikter.

Israels statsminister trakk fram historien om hvordan kong Saul drepte alle amalekittene som forbilde da han erklærte krig mot Hamas. I konflikten mellom Israel og palestinerne påberoper begge sider historien som bevis for at de har enerett til landet. Vladimir Putin bruker historien som begrunnelse for at Russland må erobre Ukraina. Slobodan Milosevic brukte historien til å begrunne krigene som skulle gjenopprette Stor-Serbia. Historien brukes vel så ofte som begrunnelse for konflikt som den brukes for å lære hvordan konflikt kan unngås.

«Vi må huske Auschwitz og alt det symboliserer fordi vi tror at til tross for fortiden og dens redsler, er verden verdig til å frelses. Og frelse, som forsoning, kan bare finnes i å minnes», sa Elie Wiesel i den tyske Riksdagen på femtiårsdagen for Krystallnatten. Når vi nå leser at en av fem amerikanske ungdommer ikke tror Holocaust fant sted, er det virkelig nødvendig å holde fast på dette minnet. Ellers vil vi heller ikke gjenkjenne faresignalene fra det som nå skjer av oppblomstring av antisemittisme.