Jeg er i snøsorg

Tidlig i februar prøvde jeg å gå på ski fra Geilo i retning hytta mi ved Hallingskarvet. 1.100 meter over havet var det bare grastuster, steiner og kratt med et par centimeters snølag over. Jeg måtte gi opp. Jeg trøstet meg med at det fortsatt var skiføre i Nordmarka. Det gikk to uker, så regnet alt bort der også.

Snøen er alltid der når jeg tenker på barndommen. Det var snøen som ga liv og underholdning til mer enn halve året. Vi gikk ikke så mye skiturer eller langrenn, men vi lekte masse på ski. Vi trengte ikke løypemaskiner eller skitrekk, for vi tråkket våre egne løyper og bygde våre egne skibakker. Vi bygde snøhuler i brøytekantene og store snøborger der vi førte snøballkrig. Vi kjørte på kjelke på veier der det en sjelden gang ble ropt «bil», vi konkurrerte på sparkstøtting.

Snø og granskog