Israel og vi

For noen år siden skulle jeg i Bjørgvin holde gudstjeneste i et bedehus som Den norske kirke leide til slik bruk. Da jeg kom dit, sto et israelsk flagg på podiet. Jeg ba om at det ble tatt vekk så lenge gudstjenesten varte. Dette ble imøtekommet. Senere kom bråket.

l
FLAGG PÅ BEDEHUS: Israelsflagg i Foldrøy bedehus på Bømlo i Hordaland i 2017. Bilde er fra fotoboka «Sjå, eg kjem snart!» av Erlend Berge.

Var det klokt å handle slik? Jeg mener fortsatt det. Andre nasjoners flagg kan naturligvis ha sin plass i gudstjenesten ved særlige anledninger. Men dette var ingen særlig anledning. Dersom flagget skulle stå der, ville det markere at vi som kristne ensidig støttet en stat som ligger i en svært sammensatt og betent konflikt med sine palestinske naboer, hvorav flere også er kristne søsken.

Men det ble altså bråk. Avisa Dagen skrev om tildragelsen både i avisa og på Facebook. Der haglet kommentarene inn, og jeg ble beskyldt for å være både vranglærer, en som hater Israel og en Djevelens mann. Jeg var forberedt på motstand, men overrasket over styrken i aggresjonen.

I ettertid har jeg tenkt på hva det er som driver fram en slik reaksjon? Handler dette bare om sympati for Israel, eller er det mer i spill? Det er selvsagt vanskelig å lodde dybden i andres motiver og engasjement, men med dette forbeholdet vil jeg likevel gjøre et forsøk basert på mange samtaler og utallige leserbrev i Dagen over flere år.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP