Hva kan vi lære av maktalliansen som skapte kristenretten?
Enigheten på Mostratinget i 1024 var spiren til et nasjonalt fellesskapssamfunn. Hva kan vi lære av maktalliansen mellom konge, kirke og storbønder?
SKRIFTLIG KILDE: Mostertinget er nevnt i den eldste bevarte kristenretten fra Gulatingslova. I bladet som er vist på bildet, står det blant annet (oversatt til moderne norsk): «Det neste er at vi skal opprettholde alle de kirkene og den kristendommen som Olav den hellige og Grimkell biskop fastsatte på Mostertinget, og alle de kirkene som siden har blitt oppført.»Manuskriptet Codex Rantzovianus (E Don Var 137 4to, bl. 7r), Rantzau-boka, det eneste fullstendige pergamenthåndskriftet av den eldre Gulatingslova som eksisterer i dag. Manuskriptet oppbevares i Det kongelige bibliotek i København.
Ukjent, Manuskriptet oppbevares i Det kongelige bibliotek i København.
Denne uka feires Kristenretten på Moster med en egen jubileumsuke. Både kronprinsparet og statsminister Jonas Gahr Støre besøker Moster i helgen. En rekke foredrag og kulturelle innslag fyller programmet denne uka.
Vi feirer at det er tusen år siden kong Olav Haraldsson (senere Olav den hellige) og hirdbiskop Grimkjell samlet bønder på Mostratinget for å lage en lov som skulle gjelde hele kongeriket. Med kristen tro og moral i sentrum vedtok de lover som ble spiren til det organiserte fellesskapssamfunnet vi kjenner. Etter Kristenretten beveget Norge seg bort fra vikingenes æreskultur, der plyndring, æresdrap og slavehold var normen. Utviklingen gikk i retning av rettsstat, tilgivelse og felles ansvar for de svakeste. De rikes makt over fattige ble redusert, fedres og brødres makt over kvinner ble redusert og slavene fikk økt frihet. Dette er grunnverdier mange av oss oppfatter som kristne verdier. Andre vil oppfatte det som humanistiske verdier.
Et nytt verdigrunnlag
Bestill abonnement her
KJØP
