Gud er over alt, bortsett fra i terapirommet
Du kan komme som du er, med dine mørkeste hemmeligheter og dårligste sider. Men du må la Gud stå igjen utenfor.
GUD I TERAPI: – En tidligere kollega av meg sammenlignet tro med vrangforestillinger, i et forsøk på å forstå det fra et psykologisk perspektiv, skriver psykolog Elisabeth Hermstad Reinertsen.
Erlend Berge
Det kan se ut som Gud har blitt tabu i terapirommet. Gjentatt forskning viser at psykologer vegrer seg for å spørre om personlig tro i samtaler med klientene. I Lars Mandelkows doktorgradsavhandling fra 2023, svarer majoriteten av de spurte psykologene at de er åpne for å ha samtaler om tro, men unngår å spørre klientene sine direkte. Flere opplevde å ha for lite kompetanse, og hypotesen er at psykologene er redde for å tråkke over etiske grenser.
Terapirommet er et annerledes rom der man setter ord på sider av en selv eller livet som ofte kjennes for intimt til å snakke om andre steder. Psykologer er profesjonelle i å spørre om menneskers mest tabubelagte, skamfulle og intime erfaringer: «Har du tanker om å ta livet ditt?» «Har du skremt barna dine?» «Det høres ut som du er veldig ensom?» Det er derfor interessant at mange opplever det vanskelig eller etisk utfordrende å spørre om tro.
Psykologens ubehag
Bestill abonnement her
KJØP
