Et delvis friskmeldt forbud
Regjeringens nye forslag om forbud mot konverteringsterapi møter mer dempet kritikk enn forrige forslag. Nå gjenstår det å se hvilken effekt det eventuelt vil få.
Emilie Enger Mehl og Anette Trettebergstuen la i forrige uke fram regjeringens forslag til forbud mot konverteringsterapi.
Guro Asdøl Midtmageli
Forrige uke kom regjeringens forslag til forbud mot konverteringsterapi. Regjeringen vil straffe med fengsel eller bøter «den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».
Forslaget er strengere enn mange forventet, skrev Vårt Lands kommentator Emil André Erstad i forrige uke. Men reaksjonene og innvendingene mot regjeringens forslag er mildere enn de som kom da regjeringen sendte sitt første forslag ut på høring i fjor. Det daværende forslaget var problematisk både med tanke på rettssikkerhet, trosfrihet og retten til privatliv.
Det nye forslaget, selv om det er strengt, kommer noen av de viktigste innvendingene delvis i møte. Kritikerne jubler definitivt ikke, men flere av de mest sentrale kritikerne ser ut til å kunne leve med forslaget.
Bestill abonnement her
KJØP
