ET BREV TIL REGJERING OG STORTING I NANSENÅRET

«Vi er takknemlig for at Maria Amelie og hennes hjelpere har fortalt en historie om hva det vil si å være ”papirløs” flyktning i Norge. Nå vil vi rette oppmerksomheten mot de mange andre ”papirløse”. Noen er integrert og gjør en arbeidsinnsats for Norge, mens andre holder på å gå til grunne i gatene i norske byer. Det er mange fortellinger. Ingen er like.

Det finnes mange ”papirløse” flyktninger i alle europeiske land. Det er et problem som intet land har greid å kvitte seg med – selv når hæren sendes ut i gatene som i Italia. Derfor har de det store flertallet av land i EU gjennomført regulariseringer eller amnestier som gir flere innen denne gruppen oppholdstillatelse. Norge som har færre ”papirløse” enn de aller fleste andre land – er her en sinke.

Slike regulariseringer støttes også av mange partier som er innvandringsfiendtlige. Hvorfor? Jo, fordi alternativet er verre. Å la folk leve ”papirløst” gjør dem til lette offer for kyniske sjefer som vil la dem gå for slavelønn, eller for kriminelle. De blir definert ulovlige, og blir et problem for lov og orden i et samfunn. Dessuten representer mange av dem en sløsing med god arbeidskraft. De ønsker å få lov til å arbeide, bidra til fellesskapet og betale skatt.