Den norske kirke og jødene
I april leverte et kirkelig utvalg innstillingen: Den norske kirke i møte med jødedom og jøder. På bakgrunn av både historien og samtiden er dette et omfattende og krevende tema å gå inn i.
Her er fortsatt mye å snakke om. Men utvalget viser at her er også mye å gjøre opp for mot et folk som kirken står i gjeld til på mange måter, skriver Halvor Nordhaug. Bilde er fra synagogen i Tronheim.
Gorm Kallestad / NTB
Utvalget har levert et svært grundig og verdifullt arbeid, og lagt et godt grunnlag for den nødvendige reorienteringen som kirken oppfordres til å ta. Her er mange rystende eksempler på hvordan kirken og kristne enkeltmennesker i vårt eget land og vår relativt nære fortid har brakt videre antisemittiske forestillinger. Men antisemittisme kan også handle om slike «små» ting som at jødisk etikk fremstilles som ensidig preget av prinsippet øye for øye og tann for tann, og at begrepet fariseisk brukes som samlebetegnelse for selvgodhet og hykleri.
En viktig del av utvalgets innstilling handler om et oppgjør med den såkalte «erstatningsteologien». Utvalget avviser det de kaller en hard erstatningsteologi fordi den «impliserer at det jødiske blir overflødig eller noe Gud har forkastet». Samtidig erkjenner man at en myk form for erstatningsteologi ikke er til å komme utenom. For Jesus er jødenes Messias, og troen på ham erstatter rent faktisk den jødedom som avviser denne troen.
Verdifull nyansering
Bestill abonnement her
KJØP
