De som vokter hyrden
Går du i kirka for å høre nøyaktig det du trodde fra før? Eller har du tillit til at en prest kan vite noe du ikke har tenkt på?
Nylig prekte en prest i Groruddalen over lignelsen om brudepikene, du vet, den om jentene som ikke hadde olje på lampa og som brudgommen derfor ikke ville vedkjenne seg. Predikanten, Vibeke Bergsjø Aas, ville ikke godta den vante fortolkninga som tilsier at Jesus er brudgommen og de uforstandige brudepikene er de vantro.Hun mente tvert imot at Jesus bruker en allerede kjent fortelling for å si noe om hva himmelriket ikke er – for Gud vil vedkjenne seg alle. Kanskje spesielt de uforstandige. Tolkningen var ny for meg, men i god harmoni med påfølgende passasjer i Matteus-evangeliet.
Helvetet. Bergsjø Aas tok altså til orde for det som i teologien kalles apokatastasis panton, alle tings gjenopprettelse. Hun stiller seg i rekken av historiens mange helvetesfornektere, fra Origenes til Jakob Jervell. Poenget er ikke at det ikke finnes en fortapelse å frelses fra, men at Jesu frelsesverk gjelder alle. En slik lære har et bredere bibelsk og teologisk grunnlag enn mange antar, selv om en forestilling om helvete unektelig er til stede Bibelen.
Men det skal ikke handle om helvete her. Det skal handle om den rette lære og dem som har påtatt seg å vokte den. For Bergsjø Aas' preken gikk ikke stille ut av historien. Tvert imot ble det bråk, et bråk som om 50-tallets helvetesstrid aldri hadde skjedd.
