Brands problem er at han hater sin mor
Ibsen gir oss innganger til å forstå det feminine – og dermed til vårt forhold til kirke og fellesskap.
DET FEMININE: Kunne et møte med Maria gjennom kirken helbredet Brands ødeleggende relasjon til sin mor, spør gjestekommentator William Grosås.
Denne sommeren har Morgenbladet trykket en serie artikler om å «slå opp» med sine foreldre, og da særlig sin mor. Tekstene gir innblikk i en smerte mange bærer på i det skjulte. Her i avisen har samtidig diskusjonen gått høyt om hvorvidt man bør bli i kirken. Fra mitt perspektiv henger de to samtalene nøye sammen.
Dostojevskij, og senere Freud, pekte på sammenhengen mellom farsrelasjonen og gudsforholdet i et menneskes liv. Men vår egen Ibsen her i lutherske Norge var mer interessert i forholdet mellom troen og morsrelasjonen. Har Ibsen noe å lære oss om vårt ambivalente forhold til det kristne fellesskapet? Kan vi komme dypere enn den overfladiske diskusjonen om hvilken kirke som er «best»?
Det ikke vanskelig å tolke mor Åse og Solveig som ufullkomne versjoner av jomfru Maria. Og dermed blir de også et bilde på Peer Gynts – det vil si vi nordmenns – forhold til fellesskapet eller kirken. I sommer har Den norske kirke her i avisen blitt beskyldt for å ikke «kreve noe». På samme måte er Solveigs kjærlighet i Peers liv uten forventning, og dermed uten kraft til å forandre hans liv.
