Å utvikle kristne ledere

«Bibelkunnskapen er dårligere for hvert nytt årskull,» sier en bibelskolelærer. Om dette er tilfelle blant motiverte studenter, så kan vi anta at det samme gjelder kristenfolket for øvrig. Med færre gudstjenester, færre kristne bokhandlere, kortere prekener og færre bibler å se på gudstjenestene så kan man se en tydelig sammenheng. Det virker som en fjern fortid å beskrive den lavkirkelige og frikirkelige delen av kristenfolket som lesere. Dette myndige lekfolket som leste oppbyggelseslitteratur og bibel, og ble grunnfestet i egen tro.

Norge har et høyt antall menigheter, foreninger og organisasjoner. Alle disse trenger til enhver tid kompetente ledere til styrer og råd. I en høyt utdannet befolkning som vår, så er tilgangen på kompetanse innenfor økonomi, eiendom, juss og personal tilgjengelig mange steder. Menighetenes vederlagsfrie tilgang på slik kostbar kompetanse, gjennom at folk står i frivillige verv og roller, er noe av det fineste med kulturen blant kristenfolket i Norge. Dette gjør at denne sektoren er oppdatert på lover, regler og forventninger i storsamfunnet.

Med det sagt, så kan det oppstå en skjevhet om vi ikke er årvåken. Om vi fyller styrerom, råd og utvalg med nevnte kompetanse uten å også vektlegge fagområdene i kirkens virksomhet, så får vi en utfordring. Kjernevirksomheten i menigheter, foreninger og organisasjoner krever også sine fagfolk, som i økende grad har lange utdannelser og spesialisert kompetanse. Det er forholdsvis enkelt å telle penger, ordne med bygninger, sikre personalbehandling og jobbe med kommunikasjon om man har den kompetansen. Men det er viktig at hver enkelt bidragsyter husker at denne kompetansen er støttefunksjoner til det som er sektoren og menighetenes kjernevirksomhet.