‘Har du vært sjømannsprest, eller?’
Det kan virke som man må være et muntrasjonsråd for å være en vellykket kirkelig ansatt, skriver Steinar Ekvik.
Mange menigheter tilbyr babysang som er avhengig av at frivillige er med på gjennomføringen. De fleste kirkelige stillinger krever at man må knytte til seg frivillige for å drive menighetsarbeid.
Øystein Franck-Nielsen
En av de største kompliment man kan få som kirkelig ansatt: «Du har vel vært sjømannsprest, du?». I folks bevissthet er det en svært sosial mennesketype som er en sterk miljøfaktor, god til å kommunisere med de fleste, humoristisk, raus og inkluderende.
Det å arbeide i kirken innebærer ikke bare at en følger en arbeidsinnstruks som forteller hvilke oppgaver den ansatte selv skal ta seg av innenfor normal arbeidstid.
De fleste stillinger har det ved seg at de må knytte til seg frivillige hvis man skal nå de mål som menigheten har satt seg og som er forventet. Det trengs mennesker som engasjerer seg av ren idealisme, av engasjement for saken eller i ren lojalitet overfor den ansatte som trenger hjelp. I de fleste menigheter er det en kamp for å få motiverte og dyktige folk til å stille til valg til menighetsrådet. De ansattes hverdag vil bli sterkt preget av om de har et oppegående menighetsråd eller ikke.
Bestill abonnement her
KJØP
