Solnedgang i symboltåke
Skildringen av Østerrike-Ungarn i trommevirvelen før verdenskrigen drukner i metaforer, forvirring og manglende menneskelighet.
Forvirringen og knappheten på informasjon, gjør filmen til en intellektuell øvelse, der identifikasjonen med de involverte nærmest er fraværende, skriver Einar Aarvig.
Tour De Force
Et sted mellom minne og drøm. En labyrint. Sivilisasjonens brutale endelikt. Det brukes sentrallyriske vendinger i pressematerialet til Solnedgang i Budapest, og de står stil med filmen som beskrives. I 2015 vant ungarske Laszlo Nemes Oscar for beste fremmedspråklige film med holocaustdramaet Saul sønn, en utmerkelse som må ha gitt ham betydelig selvtillit.
LES MER: Sauls sønn er en film å utsette seg for.
Subjektiv uten psykologi
Bestill abonnement her
KJØP
