Konstruert gravalvor
Ønsket om realisme og å sette problemer under debatt gjør Dronningen klisjefull og oppstyltet. Skulle de heller ha laget en erotisk thriller?
Anne (Trine Dyrholm) setter sitt borgerlige liv på spill når hun innleder et forhold med sin tenårige stesønn. Men vår anmelder er ikke imponert.
Rolf Konow
Nervøst piano og strykere. Grønnblek barskog som snus opp-ned. Vi forstår umiddelbart at ting ikke er som de skal være i danske Dronningen, en film der hovedpersonen innleder et seksuelt forhold til sin tenårige stesønn. «Nyansert og nådeløst» het det i programomtalen fra filmfestivalen Oslo Pix på forsommeren, den ble sågar sammenlignet med klassikeren Festen fra 1998.
Kunstferdig minimalisme
Juristen Anne (Trine Dyrholm) jobber med å støtte overgrepsofre, hun hjelper dem med å styrke troverdighet i retten. Privatlivet hennes er typisk for skandinavisk film: Moderne-klassisk funkisvilla ved skog, minimalisme-interiør i naturmaterialer, svensk lege-ektemann med bekymringsrynker og tette krøller. På grunn av samproduksjoner mellom nordiske land blir slike interskandinaviske ekteskap stadig vanligere på hjemlige skjermer og lerreter, ofte uten at rollefigurenes bakgrunner fra ulike nasjoner tilfører handlingen noe vesentlig.
Bestill abonnement her
KJØP
