Dommedag midt i ferien

Med et skrått, men godt blikk blandes dommedag og komedie i en film der skuespillet klokt nok overgår de visuelle effektene.

Kjersti Holmen, Ingar Helge Gimle, Jon Øigarden og Ane Dahl Torp gjør at filmen Mennesker i solen blir både humoristisk og tankevekkende.
Publisert Sist oppdatert

Det absurde og akk så ubarmhjertige utgangspunktet for Mennesker i solen, kommer bokstavelig talt som lyn fra klar himmel; To par feirer sankthansaften på en strand. Så inntreffer apokalypsen. Noen vanlig dommedagsfilm er det likevel ikke, med svenske Jonas Gardell som manusforfatter. Dette er nemlig en komedie. Til tross for at verden går under.

Effektmakeri. Mennesker i solen ble opprinnelig skrevet for teateret og er satt opp til stormende jubel både på Dramaten i Stockholm og Centralteateret i Oslo. Når regissør Per-Olav Sørensen lager spillefilm av teater-hiten, pøses det naturlig nok på med langt sprekere effekter. Her utsettes menneskene både for regnende blod, digitale gresshoppesvermer og opprevne jordskorper.

Heldigvis kjenner filmen også sin begrensning. Til tross for at dette er langt mer effektmakeri enn vi er vant til å se i norsk film, klarer Storm Studio (som står for de visuelle effektene) og regissør Sørensen å integrere absurditetene som en synlig, men likevel naturlig del av universet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP