Martin Eikeset Koren
Vi lykkes absolutt ikke med alle våre hageprosjekter.
Marièl Eikeset Koren
Sit du som oss med eit heilt drivhus fullt av grøne tomatar?
Kjell Kvamme
Mange har gjenoppdaget eplenes rikdom.
I 1300-1400-tallets England begynte jordeiere å gjære inn områdene sine for å drive beite. Det dyttet småbrukerne ut av tomtene, og de stod uten jobb og småbruk. De sultet, og ble nødt til å begynne å arbeide i industrien.
Matkampen
På 1300-1400 tallet startet noe som kan minne om parsellhager i England. – Det dannet grunnlaget for kapitalismen, sier samfunnsgeograf.
av
Une Bratberg
BILDER
Samfunnsgeograf Karl Inge Tangen forteller om da inngjæringsprosjektet i England, førte til at folk sultet, som igjen førte til at folk begynte å arbeide i industrien.
– Frarøvelse av allmenn tilgang til jord dannet grunnlaget for kapitalismen, sier samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen.
Les kommentar: Moderne matauk
Han forklarer det såkalte inngjerdingsprosjektet i England på 1300-1400-tallet: Store landområder var allmenninger – the commons på engelsk.
Det var for alle. Der kunne folk dyrke kål, ha ei gås gående, og annet som bidro til maten i husholdningen.
Folk sultet
Så startet landeierne, med politisk støtte, inngjerdingsprosjektet – allmenningene ble stengt for folk, gjerdet inn for å bli beiteområder for sau og geit.
Konsekvensen var at folk sultet.
– Det ble opprør og gatekamper om brødprisene, sier Tangen.
Les også: Parselltider
Folket ble frarøvet matgrunnlaget sitt, og det eneste de satt igjen med var arbeidskraft de måtte selge.
Avhengig av arbeidende folk
Samfunnsgeografen trekker opp de store linjene når han beskriver de første kapitalistenes store «problem»: Mennesker med småbruk. Industrien var avhengige av folk som måtte jobbe.
Ikke de som jobbet en stund og så dro hjem til småbruket sitt og maten de dyrket – og kanskje solgte - der.
Les også: Liten hage, stor glede
– På en måte kan vi si at ved å frarøve menneskers mulighet til å skaffe seg mat selv, ble den «perfekte» arbeider skapt: En som måtte jobbe i gruvene, uansett hvor ille det var, for å tjene penger til livets opphold.
Reddet industrialiseringen
Tangen nevner den norske sosiologen Ottar Brox sin forklaring på hvordan arbeiderne fikk styrke opp mot arbeidskjøpere i Norge etter krigen.
En politikk der det ble etablert flere småbruk ga folk et alternativ til jobb i industrien. Dermed måtte industrien komme med bedre betingelser enn i andre industriland for å skaffe arbeidskraft.
BILDER
Samfunnsgeograf Karl Inge Tangen forteller om da inngjæringsprosjektet i England, førte til at folk sultet, som igjen førte til at folk begynte å arbeide i industrien.
– Frarøvelse av allmenn tilgang til jord dannet grunnlaget for kapitalismen, sier samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen.
Les kommentar: Moderne matauk
Han forklarer det såkalte inngjerdingsprosjektet i England på 1300-1400-tallet: Store landområder var allmenninger – the commons på engelsk.
Det var for alle. Der kunne folk dyrke kål, ha ei gås gående, og annet som bidro til maten i husholdningen.
Folk sultet
Så startet landeierne, med politisk støtte, inngjerdingsprosjektet – allmenningene ble stengt for folk, gjerdet inn for å bli beiteområder for sau og geit.
Konsekvensen var at folk sultet.
– Det ble opprør og gatekamper om brødprisene, sier Tangen.
Les også: Parselltider
Folket ble frarøvet matgrunnlaget sitt, og det eneste de satt igjen med var arbeidskraft de måtte selge.
Avhengig av arbeidende folk
Samfunnsgeografen trekker opp de store linjene når han beskriver de første kapitalistenes store «problem»: Mennesker med småbruk. Industrien var avhengige av folk som måtte jobbe.
Ikke de som jobbet en stund og så dro hjem til småbruket sitt og maten de dyrket – og kanskje solgte - der.
Les også: Liten hage, stor glede
– På en måte kan vi si at ved å frarøve menneskers mulighet til å skaffe seg mat selv, ble den «perfekte» arbeider skapt: En som måtte jobbe i gruvene, uansett hvor ille det var, for å tjene penger til livets opphold.
Reddet industrialiseringen
Tangen nevner den norske sosiologen Ottar Brox sin forklaring på hvordan arbeiderne fikk styrke opp mot arbeidskjøpere i Norge etter krigen.
En politikk der det ble etablert flere småbruk ga folk et alternativ til jobb i industrien. Dermed måtte industrien komme med bedre betingelser enn i andre industriland for å skaffe arbeidskraft.
