Annonse
Annonse
Annonse
Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Annonse

Kantarellens flinke fetter

Soppskogen rommer ikke bare matauk med høy spenningsfaktor. Her finnes også en sopp med super-enzymer, som både kan fikse forurensing og kverke kreftceller.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

BILDER

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi.

Foto: Privat
Vis bildetekst

Anne Sverdrup-Thygeson

  • Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU).
  • Er opptatt av hvordan vår arealbruk påvirker artsmangfoldet og dermed også de økosystemtjenestene naturen gir oss.
  • Er spesielt begeistret for det skjulte artsmangfoldet, som insekter og sopp i gamle og døde trær.
  • Denne artikkelen er publisert på bloggen Kollokvium.no

Det nærmeste jeg kommer spillegalskap er høstens soppturer. Jeg kan bli nesten som besatt – skal bare gå litt til, og så bare enda litt til, i håp om å se en oransjegul klynge kantarell lyse mot meg. Litt som en gambler bare skal satse én gang til, i håp om at da skal den store gevinsten komme.

LES OGSÅ: Er dette verdens vakreste fengsel?

Min soppgalskap begrenser seg til en ørliten del av dette store og sammensatte riket – det går mest i kantareller, piggsopp og steinsopp. Men noe av moroa på høstens skogturer er også å lete etter og filosofere litt over alle de andre soppene som finnes der ute.

Snylter eller sopprot

Allerede abonnent?
Logg inn

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi.

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi.

Foto: Privat
Vis bildetekst

Det nærmeste jeg kommer spillegalskap er høstens soppturer. Jeg kan bli nesten som besatt – skal bare gå litt til, og så bare enda litt til, i håp om å se en oransjegul klynge kantarell lyse mot meg. Litt som en gambler bare skal satse én gang til, i håp om at da skal den store gevinsten komme.

LES OGSÅ: Er dette verdens vakreste fengsel?

Min soppgalskap begrenser seg til en ørliten del av dette store og sammensatte riket – det går mest i kantareller, piggsopp og steinsopp. Men noe av moroa på høstens skogturer er også å lete etter og filosofere litt over alle de andre soppene som finnes der ute.

Snylter eller sopprot

Allerede abonnent?
Logg inn

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Anne Sverdrup-Thygeson

  • Professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU).
  • Er opptatt av hvordan vår arealbruk påvirker artsmangfoldet og dermed også de økosystemtjenestene naturen gir oss.
  • Er spesielt begeistret for det skjulte artsmangfoldet, som insekter og sopp i gamle og døde trær.
  • Denne artikkelen er publisert på bloggen Kollokvium.no
ANNONSE
ANNONSE
;