Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Grønnere gress og bedre liv

«Det grønne skiftet» ble årets nyord. Er vi med?

BILDER

Anno er Vårt Lands årskavalkade. Én journalist, ett tema. Les alle historiene fra verden «Anno 2015» her!

Det er bare få uker siden 195 land forpliktet seg til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. En historisk klimaavtale, som er et foreløpig sluttresultat etter over 20 år med vanskelige klimaforhandlinger.

Noen måneder tidligere, i Oslo, snakket entusiaster om en «grønn korridor», en pollinatorpassasje. Biene og humlene skulle få hjelp til å finne nok mat på sin vei gjennom byen.

 

Humler

 

Valgene som myndigheter verden over må ta de kommende årene, vil være avgjørende for om Paris-avtalen er vellykket eller ikke. Hva bedrifter, multinasjonale selskaper, bystyrer og kommunepolitikere velger, vil ha faktisk betydning.

Også en humlevennlig plante på balkongen i byen. Eller et biehotell i parken.

Det lille i det store.

LES OGSÅ: Her er nyhetsåret 2015

 

Kan ikke vike unna

 

– Det grønne skiftet er en varig endring vi ikke kan vike unna. Spørsmålet er hvordan og hvor fort forandringene kommer. Ingen blir upåvirket, skriver Anders Bjartnes, som er mannen bak uttrykket og kom i høst med bok med samme tittel.

LES OGSÅ: Advarer staten mot å oljegamble

Han mener «begrepet innebærer at vi snakker om noe som er i bevegelse, noe som er kontinuerlig og ustoppelig, noe som har kommet for å bli.»

Og: – Vi står oppe i en varig endring vi ikke kan vike unna.

 

Epletrærne

 

Andelsgårder, matauk, humlehotell, parsellhager og kompost. Det er noen av temaene vi har tatt opp i Edens Hage, Vårt Lands journalistikk om hage, natur og bærekraft.

Vi har for eksempel skrevet om Epleslang, en bedrift som tar epler fra hager, med eiernes velvillige tillatelse. Daglig leder Anne Dubrau er opptatt av å øke bevisstheten rundt ressursbruken vår.

– Vi vet hva vi ikke har; ny bil, nytt hus, fine ferier og så videre. Men vi vet ikke hva vi faktisk har. For eksempel en hage full av frukt man ikke får brukt selv, uttalte hun.

LES OGSÅ: – Vi lykkes ikke med alle våre hageprosjekter, skriver Martin Eikeset Koren

 

Fra idé til handling

 

Dubrau påpeker at målet på suksess ikke er høyest mulig omsetning, men på hvor mange de ansetter og hvor mange epler de «redder». De som jobber, er fra en arbeidsmarkedsbedrift som skaffer varig, tilrettelagt arbeid til mennesker med ulike funksjonshemminger.

Slike tanker og ideer som blir til handling er også det lille i det store. Og noe som lønner seg på flere plan: Både det menneskelige og det økonomiske.

 

Mini-FN

 

Et annet eksempel: Monique Nyberget har vært ihuga parselleier i Oslo i mange år. Hennes glede over grønne flekker å dyrke på, går lenger enn kos og blomster.

Hun er overbevist om at parseller rett og slett fører til økt integrering og sosialisering i storbyer. Nyberget beskriver Tveita, der 40 parseller bugner i sommerhalvåret, som et FN i miniatyr; her bor folk fra hele verden.

– Faktisk opplever vi å bli kjent med naboene, omtrent slik det var da jeg vokste opp i Indre Troms. Plutselig ser vi hverandre igjen, sa hun til Vårt Land.

I 2015 sto mer enn 1.200 i kø for å få en hageflekk å dyrke på i hovedstaden.

 

Redde verden?

 

Grønn kraft på individnivå redder ikke verden i dag. Men et grønt holdningsskifte hos deg og meg vil kunne få stor betydning likevel.

Større bevissthet om valgene vi tar for oss selv og de rundt oss, vil få konsekvenser for valg vi tar på andre arenaer. Hva vi stemmer ved valg og hvilke varer vi kjøper, for eksempel.

Hverdagsvalg i det små vil altså bety noe for hva slags valg du tar i de store sakene.

 

Mikro og makro

 

Vi vil helst leve rett og riktig. For oss selv og våre nærmeste. Og ikke minst for kloden. Det betyr ikke at alle kommer til å lage egne deodoranter, slutte helt å ta fly eller dyrke østerssopp i kaffegrut.

Men det kan bety et sakte skifte.

For selv om det er politikerne som kan og må vedta de store klimavedtakene på våre vegne, blir gruppen folk som vil ta egne valg, stadig større.

Som bevegelsen Bærekraftige liv, som sier de vil «inspirere hverandre til lavere forbruk og naturvennlige handlinger».

De snakker også om det lille i det store. Mikro og makro, der motoren er i grasrota. Forandringen skjer nedenfra og opp.

LES OGSÅ: «Edens hage» er din portal til en grønnere hverdag

 

Fellesskap

 

Kollegaen min er med i dette nabofellesskapet, som har spredd seg til flere steder i landet. Han har funnet ut at han trenger hjelp. Han vil gjerne være idealist, men klarer det ikke alene. Så han har bestemt seg for å forplikte seg på noen bevisste miliøvalg, men i flokk, sammen med andre.

Hans baktanke er nettopp det som gjør vår personlige innstilling faktisk er vesentlig:

– Klarer jeg å ta skjerpede valg, de små stegene, sier han, er det også håp om at det også gir meg en skjerpet tanke om politikk: Hvem kan egentlig skape det samfunnet jeg vil ha, hvem tør å ta de upopulære, store valgene?

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Anno er Vårt Lands årskavalkade. Én journalist, ett tema. Les alle historiene fra verden «Anno 2015» her!

Det er bare få uker siden 195 land forpliktet seg til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. En historisk klimaavtale, som er et foreløpig sluttresultat etter over 20 år med vanskelige klimaforhandlinger.

Noen måneder tidligere, i Oslo, snakket entusiaster om en «grønn korridor», en pollinatorpassasje. Biene og humlene skulle få hjelp til å finne nok mat på sin vei gjennom byen.

 

Humler

 

Valgene som myndigheter verden over må ta de kommende årene, vil være avgjørende for om Paris-avtalen er vellykket eller ikke. Hva bedrifter, multinasjonale selskaper, bystyrer og kommunepolitikere velger, vil ha faktisk betydning.

Også en humlevennlig plante på balkongen i byen. Eller et biehotell i parken.

Det lille i det store.

LES OGSÅ: Her er nyhetsåret 2015

 

Kan ikke vike unna

 

– Det grønne skiftet er en varig endring vi ikke kan vike unna. Spørsmålet er hvordan og hvor fort forandringene kommer. Ingen blir upåvirket, skriver Anders Bjartnes, som er mannen bak uttrykket og kom i høst med bok med samme tittel.

LES OGSÅ: Advarer staten mot å oljegamble

Han mener «begrepet innebærer at vi snakker om noe som er i bevegelse, noe som er kontinuerlig og ustoppelig, noe som har kommet for å bli.»

Og: – Vi står oppe i en varig endring vi ikke kan vike unna.

 

Epletrærne

 

Andelsgårder, matauk, humlehotell, parsellhager og kompost. Det er noen av temaene vi har tatt opp i Edens Hage, Vårt Lands journalistikk om hage, natur og bærekraft.

Vi har for eksempel skrevet om Epleslang, en bedrift som tar epler fra hager, med eiernes velvillige tillatelse. Daglig leder Anne Dubrau er opptatt av å øke bevisstheten rundt ressursbruken vår.

– Vi vet hva vi ikke har; ny bil, nytt hus, fine ferier og så videre. Men vi vet ikke hva vi faktisk har. For eksempel en hage full av frukt man ikke får brukt selv, uttalte hun.

LES OGSÅ: – Vi lykkes ikke med alle våre hageprosjekter, skriver Martin Eikeset Koren

 

Fra idé til handling

 

Dubrau påpeker at målet på suksess ikke er høyest mulig omsetning, men på hvor mange de ansetter og hvor mange epler de «redder». De som jobber, er fra en arbeidsmarkedsbedrift som skaffer varig, tilrettelagt arbeid til mennesker med ulike funksjonshemminger.

Slike tanker og ideer som blir til handling er også det lille i det store. Og noe som lønner seg på flere plan: Både det menneskelige og det økonomiske.

 

Mini-FN

 

Et annet eksempel: Monique Nyberget har vært ihuga parselleier i Oslo i mange år. Hennes glede over grønne flekker å dyrke på, går lenger enn kos og blomster.

Hun er overbevist om at parseller rett og slett fører til økt integrering og sosialisering i storbyer. Nyberget beskriver Tveita, der 40 parseller bugner i sommerhalvåret, som et FN i miniatyr; her bor folk fra hele verden.

– Faktisk opplever vi å bli kjent med naboene, omtrent slik det var da jeg vokste opp i Indre Troms. Plutselig ser vi hverandre igjen, sa hun til Vårt Land.

I 2015 sto mer enn 1.200 i kø for å få en hageflekk å dyrke på i hovedstaden.

 

Redde verden?

 

Grønn kraft på individnivå redder ikke verden i dag. Men et grønt holdningsskifte hos deg og meg vil kunne få stor betydning likevel.

Større bevissthet om valgene vi tar for oss selv og de rundt oss, vil få konsekvenser for valg vi tar på andre arenaer. Hva vi stemmer ved valg og hvilke varer vi kjøper, for eksempel.

Hverdagsvalg i det små vil altså bety noe for hva slags valg du tar i de store sakene.

 

Mikro og makro

 

Vi vil helst leve rett og riktig. For oss selv og våre nærmeste. Og ikke minst for kloden. Det betyr ikke at alle kommer til å lage egne deodoranter, slutte helt å ta fly eller dyrke østerssopp i kaffegrut.

Men det kan bety et sakte skifte.

For selv om det er politikerne som kan og må vedta de store klimavedtakene på våre vegne, blir gruppen folk som vil ta egne valg, stadig større.

Som bevegelsen Bærekraftige liv, som sier de vil «inspirere hverandre til lavere forbruk og naturvennlige handlinger».

De snakker også om det lille i det store. Mikro og makro, der motoren er i grasrota. Forandringen skjer nedenfra og opp.

LES OGSÅ: «Edens hage» er din portal til en grønnere hverdag

 

Fellesskap

 

Kollegaen min er med i dette nabofellesskapet, som har spredd seg til flere steder i landet. Han har funnet ut at han trenger hjelp. Han vil gjerne være idealist, men klarer det ikke alene. Så han har bestemt seg for å forplikte seg på noen bevisste miliøvalg, men i flokk, sammen med andre.

Hans baktanke er nettopp det som gjør vår personlige innstilling faktisk er vesentlig:

– Klarer jeg å ta skjerpede valg, de små stegene, sier han, er det også håp om at det også gir meg en skjerpet tanke om politikk: Hvem kan egentlig skape det samfunnet jeg vil ha, hvem tør å ta de upopulære, store valgene?

;