Martin Eikeset Koren
Vi lykkes absolutt ikke med alle våre hageprosjekter.
Marièl Eikeset Koren
Sit du som oss med eit heilt drivhus fullt av grøne tomatar?
Kjell Kvamme
Mange har gjenoppdaget eplenes rikdom.
Høyt henger de, skurvete er de, men akk, så søte. Gravenstein, kan jeg få plukke deg? Vi jakter på epler som ikke blir høstet.
Eplehøsten 1: Presset til det ytterste
Når høsten kommer, går jeg inn i verdens søteste sekt. Da starter presset. Mot eplene.
Presserne
- Artikkelforfatteren Kjell Kvamme er journalist i Vårt Land. Han deltar i miljøarbeidet Bærekraftig liv Heggedal og Asker der en gruppe presser epler. De kaller seg Eplepress.
- Folk i lokalmiljøet kan få sine epler presset hos dem uten vederlag.
- Arbeidet er frivillig og uten fortjeneste.
- Eplemosten brukes privat, eller de deler den med familie, venner og de lokale menighetenes julemarked.
- I år laget de 350 liter eplemost.
Mens noen jakter ville dyr og fugler om høsten, jakter andre frukt. For når man ikke har epler selv, men er glad i eplemost, hva gjør man da?
LES OGSÅ: Anne Dubrau plukker epler i mer enn 600 hager
Rike smaker
Mange har gjenoppdaget eplenes rikdom. Jeg er en av dem.
LES OGSÅ: Eplehøsten 2: Skallet kan bedra
Drikkens gleder får meg til å jage andres frukt. I mange hager finnes det epler som ikke blir høstet. De er en gullgruve av smak og et behag som får ganen til å gale. Eplene skal presses til det ytterste for å gi fra seg sine gylne dråper.
Most is a must.
Eple-spotting
Stein Dyre Berge er min kjentmann på eplenes jaktmarker.
– Det er her fiffen bor. Se så mye epler! Dette klarer de ikke å høste selv, sier han når vi tråler et veletablert villaområde i Asker med gamle hus og store hager.
For 20 år siden raidet han området for epler. Nå er vi tilbake og driver eple-spotting.
LES OGSÅ: Eplehøsten 3: Så safta suser
– En gang fant vi en svær hage. Vi fylte en hel henger, laget eplevin og greier, sier han.
Nå er mye forandret. I flere hager er epletrærne hugget ned.
Hva har skjedd?
Selvberging
Etter 2. verdenskrig bestemte Asker kommune at de som bygget nye hus skulle ha to mål tomt. Her skulle det være plass til å dyrke bær, frukt og grønnsaker. Under krigen var det knapt med mat for mange. Hver grønne flekk ble tatt i bruk for å dyrke mat. I Oslo ble parkenes plener gjort om til potetåkre. Med romslige hager var tanken at folk skulle være selvberget, om en lignende krise oppsto igjen.
Det er lenge siden noen tenkte slik. Epletrærne har blitt fjernet for å gi plass til boliger i hagene.
Likevel finner vi nok frukt. Vi noterer adressen og ringer eieren senere. Flere sier ja og er glad for at eplene kan brukes.
Smaksprøve
Stein Dyre Berge stanser bilen og hopper ut i det vi passerer en hage. Han tar to epler fra plenen og skynder seg tilbake. Varene må smakes på.
Gravenstein. Saftig og søt.
Der de befinner seg nå vet de lite om at de vil havne i en skvis.
Mens noen jakter ville dyr og fugler om høsten, jakter andre frukt. For når man ikke har epler selv, men er glad i eplemost, hva gjør man da?
LES OGSÅ: Anne Dubrau plukker epler i mer enn 600 hager
Rike smaker
Mange har gjenoppdaget eplenes rikdom. Jeg er en av dem.
LES OGSÅ: Eplehøsten 2: Skallet kan bedra
Drikkens gleder får meg til å jage andres frukt. I mange hager finnes det epler som ikke blir høstet. De er en gullgruve av smak og et behag som får ganen til å gale. Eplene skal presses til det ytterste for å gi fra seg sine gylne dråper.
Most is a must.
Eple-spotting
Stein Dyre Berge er min kjentmann på eplenes jaktmarker.
– Det er her fiffen bor. Se så mye epler! Dette klarer de ikke å høste selv, sier han når vi tråler et veletablert villaområde i Asker med gamle hus og store hager.
For 20 år siden raidet han området for epler. Nå er vi tilbake og driver eple-spotting.
LES OGSÅ: Eplehøsten 3: Så safta suser
– En gang fant vi en svær hage. Vi fylte en hel henger, laget eplevin og greier, sier han.
Nå er mye forandret. I flere hager er epletrærne hugget ned.
Hva har skjedd?
Selvberging
Etter 2. verdenskrig bestemte Asker kommune at de som bygget nye hus skulle ha to mål tomt. Her skulle det være plass til å dyrke bær, frukt og grønnsaker. Under krigen var det knapt med mat for mange. Hver grønne flekk ble tatt i bruk for å dyrke mat. I Oslo ble parkenes plener gjort om til potetåkre. Med romslige hager var tanken at folk skulle være selvberget, om en lignende krise oppsto igjen.
Det er lenge siden noen tenkte slik. Epletrærne har blitt fjernet for å gi plass til boliger i hagene.
Likevel finner vi nok frukt. Vi noterer adressen og ringer eieren senere. Flere sier ja og er glad for at eplene kan brukes.
Smaksprøve
Stein Dyre Berge stanser bilen og hopper ut i det vi passerer en hage. Han tar to epler fra plenen og skynder seg tilbake. Varene må smakes på.
Gravenstein. Saftig og søt.
Der de befinner seg nå vet de lite om at de vil havne i en skvis.
Presserne
- Artikkelforfatteren Kjell Kvamme er journalist i Vårt Land. Han deltar i miljøarbeidet Bærekraftig liv Heggedal og Asker der en gruppe presser epler. De kaller seg Eplepress.
- Folk i lokalmiljøet kan få sine epler presset hos dem uten vederlag.
- Arbeidet er frivillig og uten fortjeneste.
- Eplemosten brukes privat, eller de deler den med familie, venner og de lokale menighetenes julemarked.
- I år laget de 350 liter eplemost.
