Epleslang dagen lang

Hun er på jobb i en hage i Oslo. Der plukker Camilla epler sammen med kolleger fra Nordpolen Industrier, frivillige og ansatte fra bedriften Epleslang. Eplene lagres i kasser og kjøres vekk til saftpressing. Når alt er fjernet og ryddet, flytter gruppen seg til neste villahage og går løs på nye trær og flere, modne frukter. De som tilbyr hagen til plukkerne, får en flaske av mosten i gave i tillegg til at eplene blir tatt og gresset blir renset for nedfallsfrukt.

– I dag har vi plukket to tonn epler som ellers ville ha råtnet. Det er det som driver oss alle sammen.

Anne Dubrau og åtte andre gründere startet bedriften Epleslang for to år siden.

Som navnet antyder, rapper de epler fra hager, men med eiernes velvillige tillatelse. Og glede. For mange har så mye epler, og dertil dårlig samvittighet for at de ikke får spist eller brukt all frukten. Ideen fikk hun, Stina Melkstavik, Renate Risnes og Eva Hugenschmidt, da de gikk på gründerkurs. De ville gjøre noe annerledes, og ønsket å starte er ressursbasert business.

– Vi ville gå mot strømmen, sier Dubrau.

LES OGSÅ: Matkampen – historien om parsellhager

Høyt henger de

Anne Dubrau så alle eplene som hang på trærne, og tenkte: Dette kan vi bruke til noe. Vi kan spørre hageeiere om å få epler, og lage most av det.

– Dersom du vil få noe gjort, hvorfor ikke ta kontakt med en bedrift som ansetter folk med funksjonshemminger, sier hun.

Så det gjorde de. Dubrau forteller at ville teste hva som må til for at folk med overskudd av epletrær melder seg. Ville det i det hele tatt være interessant? En artikkel i en lokalavis i Oslo ga dem svaret. Dagen den sto på trykk, meldte 43 hageeiere seg.

– Da skjønte vi at det var et behov, sier hun.

Tre år etter, i Epleslangs tredje sesong, har 607 eplehageeiere tatt kontakt for å bli kvitt eplene sine.

Eplemamma

Noen av oss bruker sånne gule briller så vi ikke får kvister og kvaster i øyet, sier Camilla Asbjørnsen. Hun forteller at i Nordpolen Industrier har de flere jobber, men at det aller beste er å være ute og plukke.

– Og møte Anne, sier hun og gir Anne en klem.

– Anne er eplemamma. Henning er eplepappa, forklarer hun.

Henning Larsen er arbeidsleder i Nordpolen Industrier. De er en arbeidsmarkedsbedrift som skaffer varig, tilrettelagt arbeid til mennesker med ulike funksjonshemminger. Bedriften tar ulike oppdrag som krever mye arbeidstid.

– For eksempel etikettklistring. 5000 etiketter er ganske mye, og da kan jobben lett bli statisk. At folka våre kommer seg ut i naturen og får bevegd på seg er veldig bra. En vinnvinn-situasjon for alle, sier Henning Larsen. Han kaller samarbeidet med Epleslang for en suksess. De ansatte blomstrer og får brukt seg fysisk.

LES OGSÅ: Liten hage, stor glede

Frivillige

Ikke gå på eplene, gå rundt.

Hedda Holst forteller at hun har blitt intervjuet i God Morgen Norge tidligere. Hun liker best å riste eplene ned fra trærne med en lang stang. Og hun liker matpausen. I dag har noen med termoser med varm toddy. Det er fredag, og da er også frivillige med på innhøstingen. Blant annet en student, en IT-konsulent fra Pakistan, en bankfunksjonær som vil ut og møte folk, og noen som er arbeidsledige.

– De frivillige kommer fra overalt, og vi er helt avhengige av dem, ellers går det ikke rundt, sier Anne Dubrau. Hver morgen står hun opp klokka fem for å registrere dagens eplehagefangst. Men med over 600 interesserte, sier det seg selv at de ikke rekker over alle hagene.

LES OGSÅ: Stadig flere vil dyrke sin egen mat

Stolt

Daglig leder Dubrau er opptatt av å øke bevisstheten rundt vår ressursbruk.

– Vi vet hva vi ikke har; ny bil, nytt hus, fine ferier, og så videre. Men vi vet ikke hva vi faktisk har. For eksempel en hage full av frukt man ikke får brukt selv.

Og påpeker at målet på suksess ikke er høyest mulig omsetning, men på hvor mange de ansetter og hvor mange epler de «redder».

– Det er en fantastisk jobb. Det beste er folkene, gleden og stoltheten over å jobbe og være til nytte.

Hun ønsker seg mer. Plommer, pærer, rips. Aktiviteter og oppdrag som kan sysselsette og involvere flere, også ungdom, hele året.

Saken sto på trykk i Vårt Land 4. oktober 2014