Søk i Edens hage

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Dyrker i bunnfrossen jord

Ingen dyrker grønnsaker lenger nord enn Benjamin Vidmar. Målet er å gjøre steinete Svalbard selvforsynt.

Polar Permaculture

  • Startet av Benjamin Vidmar
  • Permakultur er et helhetlig planleggingssystem for å skape bærekraftige samfunn der man kan høste av et naturlig overskudd.
  • Målet til Polar Permaculture er å bevise at disse prinsippene kan benyttes også i verdens nordligste familiesamfunn.

Denne saken ble først publisert 31. oktober 2015 og oppdatert i 2018.

Tundraen i Longyeardalen på Svalbard er steinete og brungul. Alt som vokser så langt nord er hardføre planter som rødsildre, polarvalmue og dvergbjørk. Få klarer seg i det kalde klimaet med måneder av stummende mørke hvert år.

– Hvorfor dyrker vi ikke mer mat her?

Spørsmålet kommer fra amerikanske Benjamin Vidmar (37), som har bodd i Longyearbyen siden 2008. Han står ved et vindu i kjelleren der gruvearbeiderne spiste måltidene sine før i tiden. Et håndtegnet skilt i glade farger sier «Polar Permaculture». Her gror det som kanskje er verdens nordligste mais, urter, timian og bønner.

– Det har blitt en sannhet at det ikke lar seg gjøre. Men det er feil, sier han.

LES OGSÅ: Heller sunn og dyrevennlig enn billig mat

DJ-jobben

Det hele startet på en restaurant i Malaysia på midten av 2000-tallet. Vidmar jobbet som kokk, men var på utkikk etter noe nytt å gjøre. Han kom over en annonse som søkte kokker til en cruisebåt i Antarktis. Han fikk jobben, og da vintermørket senket seg over den sørlige delen av kloden, dro skipet nordover mot sola rundt Svalbard.

Vidmar oppdaget til sin forbauselse at det var hoteller så langt nord, spurte om jobb, og gikk i land. Nå er han kokk på Svalbar, en pub som for det meste serverer grillmat. Og det var her han ble oppmerksom på hvor mye av restematen som kastes.

– Jeg var vant fra andre steder jeg hadde jobbet til å ta vare på så mye mat som mulig. Her bare kvernes maten på kjøkkenet og blir skylt rett i fjorden, sier han.

Han bestemte seg for å gjøre noe med det. Via bijobben som DJ fikk han tilgang på et nedlagt bakeri for å ha et sted å drive med musikken. Vidmar tenkte seg om: Kunne han bruke det store rommet på en annen måte?

LES OGSÅ: Slik lager du eplemost

Meitemarker

I dag er det spirende liv i alle nyanser av grønt. Lange kar med østerssopp, rader med høye tomatplanter og firkanta beholdere med små, sprø salatblader.

Men det begynte i det små. Noen agurker, urter og blomster. Etter hvert ble det mer. Han måtte begynne å importere gjødsel for å få god jord. Det ble dyrt. Og flytransporten opp var heller ikke særlig miljøvennlig. Regnskapet gikk i minus på alle måter.

Løsningen ble å importere en ny art til Svalbard: meitemarker. De små, slimete skapningene er noen råskinn på å bryte ned organisk materiale. Dermed kunne han kompostere matrester og lage sin egen jord.

Men det tok to år fra han begynte å søke til han fikk godkjennelse til å importere de lange, slimete dyrene. Meitemarker finnes ikke naturlig på Svalbard, og både Sysselmannen og Miljødepartementet var skeptisk til hente opp en fremmed art. Men etter ekspertuttalelser som mente at meitemarken ville dø med det samme de klarte å stikke av fra drivhuset til Vidmar, fikk han tillatelse.

Følg oss på Facebook her: Edens Hage

Kaffegrut

Et kaldt sted med fullstendig mørke fire måneder i året: Det er ikke rart det går mye kaffe på Svalbard. Og det var nettopp kaffegruten som Vidmar grep tak i først. Han begynte å spare opp i bøtter på jobben, og spurte andre bedrifter om de kunne gjøre det samme. På sykehuset har de en bøtte med bilde av Vidmar der de legger gruten.

I veksthuset blander han det med blant annet papp og kokosnøttskall for å lage ny jord. Det tar rundt 2-3 måneder. Han har også innledet et samarbeid med forskere på universitetssenteret Unis for å finne lokale jordtyper å blande inn.

Målet er å lukke systemet i størst mulig grad. Det vil si at maten som kastes danner grunnlaget for å lage ny mat.

– Vi har alt vi trenger. Dette er det vi kaster, og dette er alt vi trenger for å dyrke, sier han og slår ut med hånden for å vise fram det han har skapt.

– Vi har lenge sendt søppelet ned til fastlandet og hentet mat opp. Men jeg kan bruke papp, tre og matrester til å lage jord som vi kan dyrke i. Det handler om å finne alternative løsninger, sier han.

LES OGSÅ: Lista med nei-mat blir bare lenger

Drivhus

Amerikaneren har fått til sammen 300.000 kroner fra Innovasjon Norge og Svalbards Miljøvernfond for å utforske mulighetene for kortreiste, arktiske grønnsaker.

I tillegg til å dyrke til eget forbruk, har han nylig lansert to tjenester:

* En startpakke for folk som vil gro østerssopp i sin brukte kaffegrut.

LES MER: Kaffegrut resirkuleres og blir soppfarm 
på kjøkkenbenken.

* Et tilbud om å få esker med lokalprodusert frukt og grønnsaker på døra. I prisen ligger også at Vidmar henter avfallet og komposterer det.

Han har også bygd et drivhus på 50 kvadratmeter, som ser ut som en stor golfball. Det har vært drivhus på Svalbard før. I de russiske bosettingene Barentsburg og Pyramiden var det til dels stor aktivitet for å dyrke egne råvarer, og russerne brukte mye penger på å få det til og gjøre samfunnene til utstillingsvinduer for kommunismen. Men når moderlandet kollapset, forsvant også pengene som støttet landbruket i Arktis.

Lukket system

Vidmar tror ikke det samme vil skje i Longyearbyen. Hans løsning er å involvere folket.

– Det dette virkelig handler om at er at folk skal være med og gjøre veksthuset til sitt eget. Jeg vil at folk skal kunne komme hit og arbeide og dyrke sin egen avling. Men det skal være mulig å bare betale for de som vil det, sier han.

Med utsiktene om en vekst i turistnæringen framover, ligger alt til rette for at det blir mer matavfall i årene framover.

– Med et lukket system blir det mindre som går rett i fjorden og vi trenger ikke å hente så mye mat opp, sier Vidmar.

ANNONSE
ANNONSE

Denne saken ble først publisert 31. oktober 2015 og oppdatert i 2018.

Tundraen i Longyeardalen på Svalbard er steinete og brungul. Alt som vokser så langt nord er hardføre planter som rødsildre, polarvalmue og dvergbjørk. Få klarer seg i det kalde klimaet med måneder av stummende mørke hvert år.

– Hvorfor dyrker vi ikke mer mat her?

Spørsmålet kommer fra amerikanske Benjamin Vidmar (37), som har bodd i Longyearbyen siden 2008. Han står ved et vindu i kjelleren der gruvearbeiderne spiste måltidene sine før i tiden. Et håndtegnet skilt i glade farger sier «Polar Permaculture». Her gror det som kanskje er verdens nordligste mais, urter, timian og bønner.

– Det har blitt en sannhet at det ikke lar seg gjøre. Men det er feil, sier han.

LES OGSÅ: Heller sunn og dyrevennlig enn billig mat

DJ-jobben

Det hele startet på en restaurant i Malaysia på midten av 2000-tallet. Vidmar jobbet som kokk, men var på utkikk etter noe nytt å gjøre. Han kom over en annonse som søkte kokker til en cruisebåt i Antarktis. Han fikk jobben, og da vintermørket senket seg over den sørlige delen av kloden, dro skipet nordover mot sola rundt Svalbard.

Vidmar oppdaget til sin forbauselse at det var hoteller så langt nord, spurte om jobb, og gikk i land. Nå er han kokk på Svalbar, en pub som for det meste serverer grillmat. Og det var her han ble oppmerksom på hvor mye av restematen som kastes.

– Jeg var vant fra andre steder jeg hadde jobbet til å ta vare på så mye mat som mulig. Her bare kvernes maten på kjøkkenet og blir skylt rett i fjorden, sier han.

Han bestemte seg for å gjøre noe med det. Via bijobben som DJ fikk han tilgang på et nedlagt bakeri for å ha et sted å drive med musikken. Vidmar tenkte seg om: Kunne han bruke det store rommet på en annen måte?

LES OGSÅ: Slik lager du eplemost

Meitemarker

I dag er det spirende liv i alle nyanser av grønt. Lange kar med østerssopp, rader med høye tomatplanter og firkanta beholdere med små, sprø salatblader.

Men det begynte i det små. Noen agurker, urter og blomster. Etter hvert ble det mer. Han måtte begynne å importere gjødsel for å få god jord. Det ble dyrt. Og flytransporten opp var heller ikke særlig miljøvennlig. Regnskapet gikk i minus på alle måter.

Løsningen ble å importere en ny art til Svalbard: meitemarker. De små, slimete skapningene er noen råskinn på å bryte ned organisk materiale. Dermed kunne han kompostere matrester og lage sin egen jord.

Men det tok to år fra han begynte å søke til han fikk godkjennelse til å importere de lange, slimete dyrene. Meitemarker finnes ikke naturlig på Svalbard, og både Sysselmannen og Miljødepartementet var skeptisk til hente opp en fremmed art. Men etter ekspertuttalelser som mente at meitemarken ville dø med det samme de klarte å stikke av fra drivhuset til Vidmar, fikk han tillatelse.

Følg oss på Facebook her: Edens Hage

Kaffegrut

Et kaldt sted med fullstendig mørke fire måneder i året: Det er ikke rart det går mye kaffe på Svalbard. Og det var nettopp kaffegruten som Vidmar grep tak i først. Han begynte å spare opp i bøtter på jobben, og spurte andre bedrifter om de kunne gjøre det samme. På sykehuset har de en bøtte med bilde av Vidmar der de legger gruten.

I veksthuset blander han det med blant annet papp og kokosnøttskall for å lage ny jord. Det tar rundt 2-3 måneder. Han har også innledet et samarbeid med forskere på universitetssenteret Unis for å finne lokale jordtyper å blande inn.

Målet er å lukke systemet i størst mulig grad. Det vil si at maten som kastes danner grunnlaget for å lage ny mat.

– Vi har alt vi trenger. Dette er det vi kaster, og dette er alt vi trenger for å dyrke, sier han og slår ut med hånden for å vise fram det han har skapt.

– Vi har lenge sendt søppelet ned til fastlandet og hentet mat opp. Men jeg kan bruke papp, tre og matrester til å lage jord som vi kan dyrke i. Det handler om å finne alternative løsninger, sier han.

LES OGSÅ: Lista med nei-mat blir bare lenger

Drivhus

Amerikaneren har fått til sammen 300.000 kroner fra Innovasjon Norge og Svalbards Miljøvernfond for å utforske mulighetene for kortreiste, arktiske grønnsaker.

I tillegg til å dyrke til eget forbruk, har han nylig lansert to tjenester:

* En startpakke for folk som vil gro østerssopp i sin brukte kaffegrut.

LES MER: Kaffegrut resirkuleres og blir soppfarm 
på kjøkkenbenken.

* Et tilbud om å få esker med lokalprodusert frukt og grønnsaker på døra. I prisen ligger også at Vidmar henter avfallet og komposterer det.

Han har også bygd et drivhus på 50 kvadratmeter, som ser ut som en stor golfball. Det har vært drivhus på Svalbard før. I de russiske bosettingene Barentsburg og Pyramiden var det til dels stor aktivitet for å dyrke egne råvarer, og russerne brukte mye penger på å få det til og gjøre samfunnene til utstillingsvinduer for kommunismen. Men når moderlandet kollapset, forsvant også pengene som støttet landbruket i Arktis.

Lukket system

Vidmar tror ikke det samme vil skje i Longyearbyen. Hans løsning er å involvere folket.

– Det dette virkelig handler om at er at folk skal være med og gjøre veksthuset til sitt eget. Jeg vil at folk skal kunne komme hit og arbeide og dyrke sin egen avling. Men det skal være mulig å bare betale for de som vil det, sier han.

Med utsiktene om en vekst i turistnæringen framover, ligger alt til rette for at det blir mer matavfall i årene framover.

– Med et lukket system blir det mindre som går rett i fjorden og vi trenger ikke å hente så mye mat opp, sier Vidmar.

Polar Permaculture

  • Startet av Benjamin Vidmar
  • Permakultur er et helhetlig planleggingssystem for å skape bærekraftige samfunn der man kan høste av et naturlig overskudd.
  • Målet til Polar Permaculture er å bevise at disse prinsippene kan benyttes også i verdens nordligste familiesamfunn.
;