Ikke skriv ­personlig!

Hver dag dukker de opp: Tekstene om hvordan det er å leve i disse koronatider. Hvordan det er å være hjemme hele tiden. Hvordan det er å ha hjemmekontor, ha barna løpende rundt, å bare kunne treffe venner og familie gjennom skjermen. Utmattelse, apati, rastløshet. Du tenkte kanskje du skulle få masse gjort, men så klarer du ikke gjøre noen ting i stedet? Jeg og. Det gjelder de fleste. Vi er alle lei nå.

Er man velvillig innstilt, er det lett å se behovet disse ­tekstene er skrevet ut fra. Du opplever noe helt nytt, du har lyst til å utforske erfaringen og dele tankene dine med andre. Du ­tenker: Dette er ekstraordinært og interessant.

Gjenkjennelig, ja, men ingenting annet