En reise i kunst, litteratur og fordommer

Da jeg for mange år siden flyttet fra bygda til Oslo for å ­studere, opplevde jeg en mild under­legenhetsfølelse. Det var som om jeg hadde et ­«bondestempel» i panna, og at folk på lang ­avstand kunne se at jeg egentlig ikke hørte­ til der. Så snart jeg åpnet munnen for å snakke i ­butikken eller på universitetet, var jeg redd for at ingen ville forstå gurgleskarringa som kom ut av munnen min.

Mindreverdighetskomplekset har med tida bleknet, og jeg kjenner på en stolthet både av å være Oslo-boer og av bygde-arven fra Sørlandet. Minnet om å kjenne seg utenfor og anner­ledes blusset imidlertid opp da jeg leste Kjent og fremmed av Teju Cole, etterfulgt av en skam over å sammenligne erfaringen av å kjenne seg utenfor som «bondestudent» i Oslo, med det å oppleve åpenlys og ­høyst ­reell rasisme i hverdagen. Til tross for de åpenbare ­forskjellene og ­alvorlighetsgraden i erfaringene, skriver Cole allment og gjenkjennelig om opplevelsen av utenforskap og tilhørighet, og om retten til å framstille seg selv.

Utfordrer sannheter