En av årets beste bøker
Det er med god grunn at Ocean Vuong har blitt en litterær sensasjon.
Det som både forbauser og imponerer mest med denne boka, er Ocean Vuongs vilje til å skildre sin egen historie med omsorg, livsvilje, og – til og med – nåde, skriver vår anmelder om .
Tom Hines/Pelikanen forlag
Er destruksjon nødvendig for kunsten? Det er en hvit mann som spør, på et skriveseminar i New York, hvor Ocean Vuong deltar. Mannen bærer en kaps som antyder at han er veteran fra Vietnamkrigen, som er det landet, og den krigen, Vuong selv kommer fra.
«Nei, sir, øydelegging er ikkje nødvendig for kunsten», svarer Vuong. Han har sett denne volden på nært hold, og hjemsøkes stadig av den. Å opphøye destruksjonen kan han ikke gå med på.
Påstanden spørsmålet bærer i seg, kan på et vis høres ut som en forskrudd saligprisning: Heldig er den som lider, for han har noe gripende å fortelle. Den som har lidt, er kunstnerisk heldig, for han har noe på hjertet. Ja, jeg overdriver, men det er like fullt ikke til å stikke under stol at kulturen vår, og kanskje særlig vi som er priviligerte, kan tillate oss å abstrahere lidelsen siden den alltid er på avstand
Bestill abonnement her
KJØP
