Den lange reisen hjem
I sin siste roman går Ole Robert Sunde inn i det uutholdelige: Hvordan erkjenne at hans elskede kone skal dø?
Med et arsenal av kunnskap, tanker og assosiasjoner har Sunde ført leseren til uante steder og nye erkjennelser. Men i «Penelope er syk» får tankene like mye selskap av følelsene, skriver Hilde Slåtto.
Ole Robert Sunde har skrevet selvbiografisk i over 35 år. Han har tatt utgangspunkt i sitt arbeidsværelse i Theresesgate på Bislett i Oslo og brukt essayet, diktet og romanen som et laboratorium for sin særegne intellektuelle stil. Med et arsenal av kunnskap, tanker og assosiasjoner har Sunde ført leseren til uante steder og nye erkjennelser. Men i Penelope er syk får tankene like mye selskap av følelsene.
Verden tas inn
I åpningen av romanen Penelope er syk står jeg-fortelleren, den navnløse forfatteren, i det mørke portrommet til bygården der han bor, og betrakter i et kort øyeblikk hvordan lyset utenifra skinner gjennom den trange glipen i porten. Fra første setning, innlemmes leseren inn i et svært oppmerksomt blikk. Verden sees, beskrives og tas inn. Og blikket som ser verden og detaljene som løftes frem gjør inntrykk.
