«Viser hvilket enormt potensial som ligger i figurteater»
Moby Dick som figurteater har blitt en eksistensiell seilas mot undergangen. Så visuelt vakkert utført at man gjerne lar seg rive med ned i dypet.
FAG: Ved å gjøre det til en figurteaterforestilling med vekt på det multimediale, får Aspeli samlet kunstnere der vekten på å kunne sitt håndverk får rom til å blomstre, mener Vårt Lands teaterkritiker Kjersti Juul.
Christophe Raynaud de Lage
For mange har Moby Dick blitt stående som selve romanen om den fanatiske kampen mot ondskapen. Når historien tas til scenen som figurteater, slår det dystre og mollstemte mot oss med full kraft. Fra mørket skimter vi så vidt kulissene, som både minner om skroget på en gigantisk hval, så vel som reisverket til et stort skip. Mens den visuelle designen spenner et lerret av bølgende hav over det hele. Det er både uhyggelig og uhyre lekkert gjort.
Halvt synlig og på siden av scenen, bidrar tre musikere til et lydbilde som minner om havets evige, rastløse energi. Her er en klang av undergang og toner av hvalsangens lydbølger under overflaten. Forestillingen er ikke overraskende Heddapris-nominert i kategorien «Beste audiovisuelle design».
Hval-magi
