Vinkveld med Maria Magdalena
I Kjersti Bronken Senderuds sanselige poesi er Maria Magdalena en etterlenget søster, brevvenn og samtalepartner.
ÅND OG KROPP: Det åndelige og det kroppslige flettes sammen som tematiske tråder i Kjersti Bronken Senderuds forfatterskap. Så også i «Min vrengte kimono», som er hennes 14. utgivelse.
Kine Michelle Bruniera
Den har et snev av erotikk ved seg, tittelen til Kjersti Bronken Senderuds nye diktsamling. Min vrengte kimono er hennes 14. utgivelse i et fascinerende forfatterskap hvor det åndelige og det kroppslige flettes sammen som tematiske tråder. Så også i denne boka, som kretser rundt søsterskap, forholdet til jorda og ulike former for begjær.
Selve kimonoen forblir en ukommentert tittel, men vekker en rekke assosiasjoner. Det «vrengte» framstår som overilt, rotete, desperat, lidenskapelig. Kimonoen – og nå forestiller jeg meg en T-forma, silkemyk morgenkåpe og ikke den klassiske japanske tradisjonsdrakten – som forførende, eksotisk og feminin.
Alt dette ligger som en sanselig stemning over disse sidene, og essensen, slik jeg ser det, er en kvinnes skapertrang og lengsel etter sjølstendighet. Det er også en søken mot samhold og forbindelse, en tilbakevending til røttene og til familiære og abstrakte blodsbånd. I denne både flytende og forankrede virkeligheten inviteres Maria Magdalena og Jesus inn til en nattverd av brød, ost og vin.
Bestill abonnement her
KJØP
