Unike «Gritt» er en film som umiddelbart ber om gjensyn
Hvordan finne tilhørighet og mening når man ikke kan finne seg selv? Svimlende kompleksitet og rikdom gjør Gritt til en film som lever lenge i tankene.
VEISKILLE: Gritt, som egentlig heter Gry-Jeanette, har ingen klart definert målsetting, men drives av et ønske om å gjøre noe uvanlig.
Mer Filmdistribusjon
Midtveis i Gritt blir en strategi for å forholde seg til verden lansert: Å tenke seg en autistisk, språkløs dobbeltgjenger, en som tar inn verden slik den er, som bare sanser og føler. En som slipper å være fortrolig med harde, menneskeskapte realiteter som kapitalisme, klimakrise, andres suksess og Kulturrådets krav til søknader.
Vi blir kjent med med hovedpersonen Gritt, en vordende performance- og teaterkunstner med et uavklart forhold til det aller meste – ikke minst seg selv. I åpningssekvensen er hun med et norsk teaterensemble til New York. Hun fungerer som en «undercover støttekontakt» for Marte, en skuespiller med Downs syndrom.
«Marte» spilles av Marte Wexelsen Goksøyr og er etter alt å dømme en versjon av skuespilleren selv. Ja, de andre medvirkende i oppsetningen spiller seg selv, og plutselig dukker filmstjernen Ingrid Bolsø Berdal opp, i en utlegning om å «gjøre sin egen greie», ikke la seg styre av forventninger.
