Trump-allergisk teater om maktsyke

Hva om en egoistisk femåring fikk styre verden? Riksteatrets «Pang!» er skrevet som en allergisk reaksjon på at Donald Trump ble president.

EGOTRIPP: Rolf Pang (Olav Waastad) kveler tvillingsøsteren på vei ut av livmora og biter over sin egen navlestreng. Den bråmodne ungen tar raskt kontroll over familien og det meste rundt seg, med et mål for øye – alt skal handle om han.
EGOTRIPP: Rolf Pang (Olav Waastad) kveler tvillingsøsteren på vei ut av livmora og biter over sin egen navlestreng. Den bråmodne ungen tar raskt kontroll over familien og det meste rundt seg, med et mål for øye – alt skal handle om han.
Publisert Sist oppdatert

«Det eneste som skal til for at ondskapen seirer, er at gode mennesker ikke griper inn.» Det kjente sitatet fra filosof Edmund Burke ligger som et ekko i veggene på Riksteatret etter endt forestilling. Pang! er skrevet som en allergisk reaksjon da Donald Trump ble president. En allergi som har plaget mange av oss. Bak teaterstykket som snart legger ut på veien til kulturhusscener rundt om i landet, står den tyske dramatikeren Marius von Mayenburg. Tross sin unge alder har han gjort seg bemerket som samtidskommentator. Pang! føyer seg inn i rekken av politiske satirer og på scenen kommer det til uttrykk nesten som en farse. Her er hyppige scene- og kostymeskift, inn- og ut av dører og karakterer så karikerte at det nesten tipper over.

Familie-parallell

I hovedrollen møter vi den uspiselige femåringen Rolf Pang (Olav Waastad) allerede før sin egen fødsel. Han kveler tvillingsøsteren på vei ut av livmora og biter over sin egen navlestreng. Den bråmodne ungen tar raskt kontroll over familien og det meste rundt seg, med et mål for øye – alt skal handle om han. Waastad imponerer i rollen der trassalder og tøying av grenser for hva han kan komme unna med, bringer assosiasjonene til Trump på underholdende vis. Sinnet over samfunnet er bare byttet ut med sinne over ikke å få godteri. I en blanding av keitete kroppsspråk, trassig energi og resonnementer som er helt hinsides, skapes en karakter vi elsker å hate.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP