Tankevekkende portrett fra krigens skygge
Et overtydelig språk til tross: Abbas Khider tegner et rikt bilde av kampen for tilværelsen under Saddam Husseins regime.
LIVET PÅ DYNGA: Den direkte tonen Abbas Khider skriver med, varierer mellom å være en styrke og ei svakhet, skriver vår anmelder om «De elendiges palass». Khider ble født i Bagdad i 1973. I dag er han blant Tysklands sentrale samtidsforfattere.
Andreas Pein
Et bilde hodet mitt igjen og igjen har framkalt de siste dagene, er av den høygravide kvinna som i prikkete pyjamas flykter ut av sykehuset i Mariupol etter angrep fra Putins styrker. Kvinna, som viste seg å hete Mariana, fødte siden et lite barn. I tillegg til dette, et annet bilde, av ei anna gravid kvinne på ei båre utafor det samme sykehuset. Nå er hun og barnet døde.
I Abbas Khiders roman De elendiges palass er det ikke den pågående Ukraina-krigen det handler om, men de langvarige konfliktene og gjentatte krigene i Irak. Når faren i familien vi følger, leser i avisa at det ikke er sivile, men det militære som er målet for USAs angrep, utbryter han:
«For noe tull! Det der får vi høre i hver eneste fordømte krig. Ingen sivile ofre, bare lokale skader. Særlig! Det kommer til å bli som det alltid blir. Kvinner, barn og ektemenn slites i stykker av bombene mens Saddam sitter der og ler i bunkeren sin.»
