– Svein Tindberg har en unik evne til å fortelle historier
Kobling av teorier om elektroner og gudstro, har blitt teater som byr på aha-opplevelser.
ALLSIDIG: På scenen trer Tindberg inn i rollen som hoppende elektron i det ene øyeblikket og en lett stavrende Galileo Galilei som myser i teleskopet sitt opp mot himmelen i det neste.
Magnus Skrede
Startet det hele med Big bang eller Guds «bli lys»? Spørsmålet er stilt så mange ganger at man nærmest blir blind for hva det rommer. Når radarparet Svein Tindberg og Kjetil Bang-Hansen begir seg ut i det eksistensielle landskapet, følger vi med på den famlende veien i egen uvitenhet. Men med en stå-på vilje til å grave seg dypere ned i dilemmaet med øyeåpnende spørsmål som «dersom alt er atomer, finnes da fri vilje?».
I motsetning til tidligere suksessforestillinger som Markusevangeliet og Abrahams barn, ligger ikke Bibelen eller andre hellige skrifter til grunn for manus. «Gudspartikkelen» er tuftet på en stadig mer påtrengende (mis)tanke om at det kanskje ikke er så stor forskjell på tro og vitenskap.
Ordet i sentrum
