Supersonisk rakett

Å få en debutbok i hendene, skrevet av en poet, inngir ærefrykt. Tenk å ville hengi seg til kampen med det nedslitte språket i form av poesi.

Fra første verselinje er det klart at debutant Mira Hussain er i kampmodus: «før jeg ble født, døde noe i mor». Den første setningen i en bok er ofte språkets stemmegaffel for hele den litterære komposisjonen. Denne poeten følger umiddelbart opp: «på Fornebu flyplass en grå septembermorgen/ hun hadde etterlat sin førstefødte datter i Lahore».

Resten av åpningsdiktet kunne kalles knekkprosa, om ikke det var for det kontante språket og den dramatiske settingen. Diktet slår også an tonen for en skrivemåte som åpenbart henspiller på muntlig tale, med velplasserte, rap-lignende innslag av enkle rimformer. I tematikk fremstår Hussain som en amper litterær slektning av fjorårets poetiske stjerne, Oliver Lovrenski.