Sterk opera om det verste i oss
ANMELDELSE: Operaen i Bjørvika spiller Francis Poulencs «Karmelittsøstrene», og det er mer aktuelt enn noen gang.
TROVERDIG: Mari Eriksmoen gjorde en sann og troverdig skikkelse i Blanche de la Force, her i et lite øyeblikk av skjønnhet og håp i en ellers stram hverdag. Vår anmelder er mektig imponert over «Karmelittsøstrene»
Erik Berg/Den Norske Opera
For å sette rammen: Vi er i et nonnekloster, dagene går sin gang. Karmelittene er blant de «strengeste» av de katolske klostrene, mye taushet, en stor del avstand til kjente og familien, bønn og kontemplasjon er det viktigste. Som alle ordener i kirken, har også karmelittene sitt preg, sin oppgave i kirken. Karmelittene ber og kontemplerer, de «bærer» på en måte kirken ved å lytte til Guds stemme i stillhet.
Det er riktignok mer fart i Poulencs kloster, her er ro og uro, frykt og glede, redsel og fred. Som utenfor klosteret. Vi er presis under den franske revolusjonen, året 1789 – da 16 kvinner ble halshogd fordi de holdt fast ved Gud, ikke ved revolusjonen, ikke den Staten som hatet det katolske.
Sin tids skarpeste
Bestill abonnement her
KJØP
