Sladder har aldri vært så vakkert

De fleste liv som leves, er liv som ikke blir nedtegnet i noen bok. Det som fortelles om vanlige folk, fortelles ikke som skrift, i aviser eller bøker, men muntlig, av vanlige folk og til vanlige folk. Det skjer rundt kjøkkenbordet, i bilen, på gåtur. Slike livsfortellinger fortelles i småbyer, bygder, bygdeliknende strukturer i de store byene. Vi kaller dem ofte for sladder.

Av Marianne Bjelland Kartzow, som har skrevet doktoravhandling om sladder og kjønn i Det nye testamente, har jeg lært at sladder ikke bare er negativt. Nei, sladder er informasjon som går utenom makten, som formidles mellom dem som ellers ikke blir hørt.

Spesielt har kvinner sladret mye opp gjennom historien, og hvorfor har de gjort det? Det har de gjort fordi det har vært deres eneste måte å fortelle historier på, deres hagiografier og nekrologer, deres kanal for inspirasjon, bekymring, omsorg, advarsel og avsky. Det å fortelle historier og det å bevitne liv er helt grunnleggende menneskelige og sosiale behov.