Sklir ut i
quiz-vass
Multikunstner Tore Vagn Lid utfordrer det tradisjonelle teaterrommet ved å dele publikum inn i quizlag. Men forestillingen ender opp med å falle for sitt eget grep.
Tore Vagn Lid har allerede gjort seg godt bemerket på teater-scenen. I fjor fikk han Hedda-priser både for regi og scenetekst («Vår ære/vår makt»). Denne gangen står han også bak det meste av forestillingen: Audiovisuelt konsept, regi og musikk. Men «varemerket» han etter hvert har opparbeidet seg som autor, falmer i en uforløst forestilling. Med Fridomens vegar forsvinner opplevelsen av «totalkunstverket», i det Lid aldri helt finner balansen på scenen. Forestillingen føles paradoksalt nok som for fragmentert og monoton på samme tid.
Tidsånd
På Det Norske Teatrets Scene 2 utfordres det tradisjonelle teaterrommet. Plysjstoler i amfi er byttet ut med krakker plassert i ulike grupperinger på scenen. Publikum er omgitt av skjermer med tester, utstyrt med penn og papir, mens skuespillerne fungerer som quizmastere som beveger seg mellom stolene med stadig mer oppfinnsomme spørsmål. Fridomens vegar har satt seg fore å si noe om samtidens kontrollerende tidsånd. For vi testes fra vugge til grav, fra PISA-tester på skolen, til personlighetstester når vi søker jobb. Vi har evnetester, gentester, «hvilken partner burde du velge»-tester. Men hva skjer når vi tilpasser oss testene ved å svare som den personen vi ønsker å bli? Når testene begynner å leve sitt eget liv, og skape sine egne mennesker?
