Sjelen i godt selskap
Toto Hølmebakks gjendiktning av Emily Dickinson er modig, leiken og berikende.
MYSTIKK OG MUSIKALITET: Emily Dickinson (1830–1886) vokste opp Massachusetts i ei tid da kalvinismen sto sterkt. Hølmebakks gjendiktning er særlig inspirert av musikaliteten til Dickinson, som har en rytme lik salmesangene hun hadde rundt og i seg, skriver vår anmelder.
Ukjent/Yale University Manuscripts & Archives.
I en diskusjon om Jon Fosse fikk jeg nylig et godt tips: Les ham og andre norske forfattere i oversettelse, og se om du oppdager noe nytt. Vi leser oss ofte blinde på litteratur skrevet på morsmålet vårt, låser oss fast i tolkninger og hyllester. Når en tekst overføres til et annet språk, skjer det både en speiling og en åpning – ikke ulikt hvordan man som menneske kan se andre sider ved seg sjøl gjennom en annens blikk.
Dette bildet av to mennesker som står ansikt til ansikt, slår meg i møte med Toto Hølmebakks nye gjendiktning av Emily Dickinson. Det er en tospråklig utgivelse hvor originaldiktet står på venstre side og det norske på høyre. Oppsettet gjør oversettelsesprosessen transparent og lærerik, samtidig som det gir boka et sterkt preg av sårbarhet. Leseren kan enkelt sammenligne og vurdere valgene som er tatt, slik at vi også aktivt trer inn i prosessen.
Dette aleine gjør boka verdifull: Den utfordrer og inkluderer på samme tid, og bryter opp i ensomheten som omkransa Dickinsons liv og poesi.
