Sjeldent ambisiøst om kunsten hinsides mennesket

Erland Kiøsterud legger lista høyt i et essay og en roman der naturen, og ikke bare mennesket, skal være målestokk for det skjønne.

NY ESTETIKK: Erland Kiøsterud peker på at en ny økosentrisk forstelse av verden også fordrer et nytt syn på kunsten. Forfatteren er aktuell med essayet «Skjønnhetens økologi» og romanen «Fire norske sanger».
Publisert Sist oppdatert

Hvordan skrive romaner og essays i klimakrisens tid? Er det mulig å skrive seg ut av modernitetens groteske overgrep mot alt og alle som ikke er eiendomsbesittende eller kapitalisøkende? Spørsmålene er store, men også helt avgjørende å få svar på. Med et sjeldent ambisiøst essay og en selvbiografisk roman som, til tross for sitt beskjedne format, har episke dimensjoner, tegner Erland Kiøsterud opp et bilde av problemene vi har havnet i – og skisserer et mulig språk for veien videre.

Bøkene kan betraktes som to synsvinkler på et beslektet landskap, men det er i essayet prosjektet blir klarest.

Hinsides mennesket

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP