Sårt om å velge livet
ANMELDELSE: Maria Kjos Fonns nye roman gransker selvmordet med et uredd og samtidig sårbart blikk.
UTILSLØRT: Romanen inneholder noen av de mest utilslørte beskrivelsene av selvmord jeg har lest, skriver Vårt Lands kritiker om Maria Kjos Fonns nye bok.
Agnete Brun/Aschehoug forlag
Jeg blir alltid svar skyldig når folk sier at de hater høsten, for hvordan kan jeg forklare at det er min favorittårstid når lyse kvelder går i svart og grønne blader visner hen?
I diktet «Spring and Fall» av Gerard Manley Hopkins (1844–89) som ligger bak tittelen til Maria Kjos Fonns nye roman, spørres ei ung jente ved navn Margaret om hun sørger over bladene som faller til bakken. Og visst åpner høsten for de mørkere formene for ettertanke – kanskje er det derfor jeg liker den, fordi alle delene ved livet som sommeren gjør så malplasserte, endelig får rom til å være der, i et varmere, lunere lys. Dette rommet åpnes også i Kjos Fonns roman, hvor døden konfronteres allerede fra første side.
Sorgen i Hopkins’ dikt dveler ved barnets – kanskje ennå ubevisste – innsikt om at også hennes liv er forgjengelig: «It is Margaret you mourn for». For hovedpersonen med samme navn i Kjos Fonns roman, er forholdet til egen dødelighet mer sammensatt. Etter moras selvmord da Margaret var bare seks år, har døden fulgt henne hele livet.