Sanseoverskridende scenereise
ANMELDELSE: Kultromanen «Solaris» blir til svimlende godt teater om filosofi, sci-fi og grensene for det uforklarlige.
Svimlende godt, skriver kritiker Kjersti Juul om den nye oppsetningen av «Solaris» med Anders Mossling i en av rollene. Stykket er en dramatisering av polske Stanislav Lems romanklassiker.
Vegard Kleven
Et av de fineste diktene jeg vet om er skrevet av Rolf Jacobsen. Det heter «Pusteøvelse» og tar menneskets higen etter «å komme langt nok ut» på kornet. Jacobsen setter ord på vår (forgjeves) streben etter å forstå universets gåte, med en poesi som både er opplagt og uutgrunnelig på samme tid. Det avslutter med verselinjene; «Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut/er du bare ved begynnelsen/– til deg selv.»
Når kompaniet Verk Produksjoner lager teater inspirert av polske Stanislav Lems romanklassiker Solaris, går tankene til dette diktet. Ikke minst er forestillingen i tråd med poesiens essens; den er tilsynelatende enkel å forstå, men bevarer samtidig en gåtefullhet. Ikke for å gjøre seg påtatt dypsindig, men fordi den rommer så mye. I likhet med romanen, gir forestillingen en besnærende følelse av at man vil kunne se noe mer eller oppdage noe litt annet, ved et nytt møte.
Hjemsøkt av minner
Bestill abonnement her
KJØP
