Romanen «Jentedyr» avkler det mannlige dikterblikket

Å lese Cecilie Linds Jentedyr er å la seg forføre inn i et skjebnetungt univers av skjønnhet og søkende begjær, som gjør meg uvel. Ved å avsløre makten i overleverte språklige bilder, gjennomborer romanen vår kulturs forestillinger om unge jenter som estetiske nytelsesobjekter.

«Pigedyret» er et dikt av danske Piet Hein fra mellomkrigstiden, som jeg-fortelleren Sara gjengir. I diktet, som blir grundig dissekert, får en idealisert kvinneskikkelse dyriske trekk: «følsom om mulen, sugende av sinn/med ungt og sultent blikk».

Jentedyr bygger videre på bildet diktet etablerer, og gjør det til sitt. Språket er så poetisk ladet at romanen utfordrer sjangerkonvensjoner og av og til minner om et langdikt. Samtidig har ordblomstenes stilker skarpe torner som utfordrer vante forestillinger og forutinntatte oppfatninger.