Portrett av et begjær

Det er verd å stanse litt ved sjangerne Rune Christiansen angir for sin nye diktsamling til den svenske forfatteren Harriet Löwenhjelm.

rune christiansen
LIDENSKAP: Rune Christiansens nye utgivelse henvender seg til og handler om den svenske poeten Harriet Löwenhjelm (1887–1918). En vill bok, skriver vår anmelder.
Publisert Sist oppdatert

Marginalia er kanskje den frieste og mest irriterende formen for litteratur man støter på og utfolder seg i: notater og understrekninger, eselører, flekker av kaffe og vin i private og offentlige eksemplarer. Lesere etterlater spor – desto flere jo bedre boken er.

Marginalia finnes altså overveiende på den del av boksiden som ikke er trykket, margene og rommet mellom avsnitt eller linjer – hele apparatet av papir som gir teksten visuell form og evnen til å lagres.

De mest berømte marginalia finner man trolig i «illuminerte» (ornamenterte) manuskripter før boktrykk ble kjent og utbredt i Vesten, utført på bestilling fra en rik klient av munker i klosterets scriptorium. Fantastiske, absurde og groteske tegninger eller private kommentarer om arbeidsforhold og kolleger, klosterfrustrasjoner. Disse skadene på boken kan oppnå høy pris blant samlere, ikke minst når kjente forfattere skribler og søler.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP