Ole Robert Sunde leker og fabulerer
Ole Robert Sunde avslutter sin selvbiografiske romanrekke med bravur.
Ole Robert Sundes tekst regnes som utilgjengelig, men våger man seg inn i romanuniverset hans, vil man oppdage en leken og fabulerende forfatter, lover anmelderen.
Sundes nye roman, Krigen var min families historie, er på hele 634 sider, et sideantall som kanskje må til når kriger og slag helt tilbake til antikken skal gjennomgås. Som tittelen indikerer, omhandler romanen hvordan kriger har påvirket fortellerens familie gjennom generasjoner.
Jeg-fortelleren har vokst opp med en far som kjempet under andre verdenskrig, en mor som overlevde blitzkrigen i London, og en bestefar som var soldat under første verdenskrig. Gjennom tilbakeblikk skildrer han hvordan foreldrenes krigstraumer og historier har formet ham, og senere også hans barn – «krigens nye varianter av umulige liv», som han sier.
Historien utfolder seg gjennom ulike dager i jeg-fortellerens liv: Én dag mens han er sivilarbeider i Moss, en annen dag når han er i London med sin kone, en tredje dag i det han sitter ved sin fars dødsleie. Han forteller også om en dag, eller snarere hvordan han ser for seg en dag, i sin sønns barndom. Samtlige fortellinger er farget av og reflekterer hendelser fra kriger.
