Mormonsk festaften

Forventer du lettbeint musikal-harselas der blåøyd tro og religiøs selvrettferdighet får gjennomgå, må du tro om igjen. The Book og Mormon er langt mer nyansert enn som så. Bak latteren ligger det et bankende hjerte. Eller som skaperne selv har sagt det – dette er et ateistisk kjærlighetsbrev til en religion. Opphavsmennene heter Trey Parker og Matt Stone, og har over flere år tøyet grensene for hva man kan tulle med. Med animasjonsserien South Park, som de også lagde film av, har de utfordret «alle» ideologier, religioner og tankesett – og kommet unna med det.

Trøkk

Åpningsnummeret der vi introduseres for våre nye venner – mormonerne – etterhvert som de popper opp på scenen for å ringe på dørklokka vår – må være et av de beste musikalnumrene som har entret scenen på Det Norske Teatret noen gang. Her gir gode musikalske arrangementer rom for en leken og morsom koreografi. Det er overraskende at forestillingen holder høyden hele veien gjennom. Med trøkk og energi som fort kunne gjort det vanskelig å finne en balanse der skuespillet fortsatt føles normalt, selv om det må spilles stort for å nå igjennom. Her viser regidebutant Vidar Magnussen at han behersker kunsten å styre en så mangefasettert forestilling sikkert i havn. The Book of Mormon er rett og slett fullstendig blottet for dødpunkter. Bak det hele står et bunnsolid ensemble, med to hovedrolleinnehavere som skinner om kapp. Den rutinerte Frank Kjosås som med sin vakre og uanstrengt kraftfulle røst. Og den mindre kjente Kristoffer Olsen, som må kunne beskrives som en ny kraft i norsk teater, med imponerende sangprestasjoner og et stort komisk talent.