Kritisk blikk på dødsdømte i rettsoppgjøret etter krigen

Vi møtte massemorderen 22. juli 2011 med rosetog og dømte ham ikke til døden. Men var det rett å henrette mennesker etter grufulle handlinger begått under 2. verdenskrig?

.
HENRETTET: Daniel Schaanning ved graven til sin bestefar, Reidar Haaland, den første torturisten som ble dømt til døden og henrettet i 1945.
Publisert Sist oppdatert

Dødsstraff ble fullstendig avskaffet i Norge i 1979, tretti år etter at den siste henrettelsen etter dom fant sted i 1948. Da hadde man siden sommeren 1945 rukket å dømme 72 nordmenn til døden. 37 av dødsdommene ble fullbyrdet ved skyting i Oslo, Bergen, Trondheim og Bodø.

I tidsånden som rådet etter krigen, var hatet sterkt mot nazister og deres medløpere som hadde plaget nordmenn på forferdelig vis. Mange mente at å ta livet av landssvikere, torturister og andre krigsforbrytere var en rettferdig straff for deres ugjerninger.

Vekker reaksjoner

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP