Kjøleboksaktig Alaska
ANMELDELSE: Hadde den talentfulle låtsmeden Jonas Alaska prøvd å ligne litt mer på seg selv enn Paul Simon og gamle britpop-helter, ville tredjeplata Younger blitt atskillig mer helstøpt.
Vårt Lands anmelder mener Jonas alaska beveger seg farlig nær klisjegrensen.
Jasper Spanning/Sony Music
Likheten med Paul Simon er åpenbar fra første strofe på åpningslåten «Summer», og den blir ikke stort mindre på andrelåten «I'm Sorry». Det enkle, akustiske-pregede lydbildet, med Alaskas eget gitarspill, og ikke minst stemmebruk, kan til forveksling minne om den amerikanske artistveteranen bak pop-perler som «50 Ways To Leave Your Lover» og «Codachrome».
Britpop
Gradvis svitsjer Alaska mer i retning britpop; med fengende melodier, krydret med litt «støyrock», til en enkel og elektrisk bandbesetning, slik Blur, Oasis og Pulp så fortreffelig presenterte det på 1990-tallet, og deres referanseband Suede, The Smiths, The Kinks, og Beatles gjennom tre tiår før dem igjen.
