Kerstin Ekmans skildring av menneske og natur er fri for idyll
Synet av en ulv gjør at tida stanser for jegeren i Löpa varg.
NATUR OG LITTERATUR: Kerstin Ekman (født 1933) regnes blant Nordens fremste forfattere. For fjorårets roman, Löpa varg, er hun nominert til Nordisk råds litteraturpris. Romanen er planlagt utgitt på norsk i høst.
Thron Ullberg
Som vel de fleste betente debatter, har den politiske diskusjonen omkring ulv sine karikerte representanter: jegere og sauebønder på bygda vil skyte, kontoransatte natur- og dyrevernere vil bevare. Noe av det beste med Kerstin Ekmans roman av fjoråret, Löpa varg, som nå er nominert til Nordisk råds litteraturpris, en pris hun for øvrig har fått før, er at den styrer klar av denne enkle karikaturen.
Ulvespørsmålet henger sammen med norsk og nordisk debatt om landbruk, skogbruk, naturvern, dyrevern, bygd og by. Kort sagt: Ulven befinner seg i kjernen av skillet mellom natur og kultur. For Ekman, som blir kalt Nordens fremste naturforfatter, er dette spørsmål hun har behandla gjennom hele forfatterskapet. Hun er inne i sitt 89. leveår og har vært virksom forfatter i over 60 av dem. Særlig er Ekman kjent for romantrilogien Vargskinnet, men har også utgitt en god bunke krim og essaysamlinger, sistnevnte om for eksempel hagehold i Gubbas hage.
Den nye, Löpa varg, er i omfang ikke ei stor bok, men den er rik på perspektiver, kunnskap og ikke minst beundring for naturen.
