Kampen for oppmerksomheten
Syk pike er satire med ubehagelig presisjonsnivå.
UBEHAGELIG: – Presisjonsnivået er ubehagelig, resultatet er både overdrevet og uovertruffent. Det er bare å håpe på at norske filmskapere vil la seg inspirere av Kristoffer Borgli, skriver filmanmelder Einar Aarvig.
Ymer media
Et par sitter på restaurant og virker mer opptatt av hvordan de tar seg ut enn å nyte serveringen og atmosfæren. De spiller et slags spill med personalet, målet er å stjele en vinflaske. Det flytende innholdets historikk og kvalitet er underordnet prisen på flasken: At den koster 23.000 kroner blir gjentatt og gjentatt.
Thomas er kunstner, han er i ferd med å få suksess med verker laget av ulovlig ervervede designmøbler. De fiksjonelle tyveriene har fått oppmerksomhet fordi de minner om noen reelle, og samspillet med virkeligheten stopper ikke der: Thomas spilles av Eirik Sæther, som selv lager kunst av møbler. På nettsiden til Norsk Billedhoggerforening problematiserer han sofaens fall nedover samfunnshierarkiet:
«Historisk sett har sofaen utviklet seg fra å være en sosial markør for en dekadent elite til et liggemøbel for konsum av lavkultur. Begrep som sofasliter og sofagenerasjon vitner om at sofaen har blitt et sted hvor vi henfaller til en passiv livsstil, hvor vi kan konsumere fortellingen om andres liv uten selv å bli sett.»
Bestill abonnement her
KJØP
