«Jeg hadde ikke trengt en hel bok om klimapolitikk à la Tajik»
Hadia Tajiks nye bok gir en god introduksjon til dilemmaene i klimapolitikken, men mangler driv og retning, skriver Ingeborg Misje Bergem.
MER RADIKAL: Tidligere Ap-nestleder Hadia Tajik uttrykker på sitt forsiktige vis at hun er mer radikal enn Støre-regjeringen på klimafeltet. Hun skriver imidlertid ikke med store bokstaver.
Guro Asdøl Midtmageli
Hadia Tajiks nye bok ville kanskje ha sett ganske annerledes ut hvis hun hadde vært blant statsrådene som kom ut på Slottsplassen i midten av oktober. Da hadde jeg lett gjennom Drømmer for min datter med lupe for å finne eksempler på hvordan hun ville legge om Arbeiderpartiets klimapolitikk. «Støtter hun klimasøksmålene, altså? Så interessant,» hadde jeg tenkt, og skrevet noe svulstig om et mulig nytt kapittel i det gamle industripartiets historie.
Men Tajik ble ikke utnevnt til statsråd. Drømmer for min datter mangler derfor noe av det maktens fortryllede slør som kan gi den mest knusktørre politikerbok tiltrekningskraft. Boken bærer også preg av at Tajik fremdeles er politiker – hun ble nylig utnevnt til justispolitisk talsperson – og derfor ikke kan dele pikante detaljer fra et rikt politisk liv.
Slik faller Drømmer for min datter mellom to stoler, og det er ikke til å komme unna at Tajiks nye bok er omtrent like tørr som en offentlig utredning. Som offentlige utredninger flest er den til gjengjeld lærerik, grundig og nyansert, men det fordrer at man som leser makter å kjempe seg gjennom materien.
