Hun var del av vekkelsene som endret Norge
Ny bok viser hvordan internasjonale trosbevegelser la grunnlag for kvinner som Gerda Karijord i kirkelige lederposisjoner – og at frikirkelige miljøer banet vei.
VISTE VEI: Gerda Julie Karijord (1884 –1960) ble ansatt som forstander i Narvik Misjonsmenighet i 1915, og regnes som første norske kvinne som fikk en sånn posisjon. Karijord er blant pionerene i boka «Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion» (Universitetsforlaget).
Misjonskirken Norge
Gerda Karijord ser selvbevisst inn i kameraet på forsiden av boka Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion. Karijord var den første kvinnelige «forstander» for en menighet i Norge. Hun er en av flere kvinnelige pionerer innen norsk kirkeliv.
En annen viktig skikkelse var Marie Monsen som i sin tid som misjonær hadde avgjørende betydning for det som ble en husmenighetsbevegelse som har preget kinesisk kristenliv fra mellomkrigstiden, gjennom kommunistisk styre og undertrykkelse, og fram til det moderne Kina. Begge var kvinner som viste at lederposisjonene langt fra bare var forbeholdt menn.
Marie Monsen er «hovedpersonen» i kapitlet om vekkelse som «transnasjonalt handlingsrom for forhandlinger om religiøsitet, kall og kjønn», skrevet av religionshistoriker Karina Hestad Skeie. Det handler om hvordan vekkelsene overskred nasjonale grenser, og hvordan disse vekkelsesbevegelsene la nye premisser for forhold knyttet til kjønnsroller og posisjoner. Kort sagt kan man si at et kall fra Gud overstyrte eventuelle menneskelige begrensninger for hva en kvinne kunne gjøre.
Bestill abonnement her
KJØP