«Hjartet i skalkeskjulet» anmeldt: Essays som lyser
Gunnhild Øyehaug skriver slående skarpt og levende om kunsten og livet.
LETT OG DYPT: Gunnhild Øyehaugs lekne essaysamling «Hjartet i skalkeskjulet» tar for seg tema som kunst, litteratur, inspirasjon, tilhørighet og transformasjon.
Bård Bøe
Enkelte bilder blir med videre på livsveien, de havner i det indre kartoteket. Edvard Munchs maleri Modell ved kurvstolen er for meg et sånt. En reproduksjon hang hjemme hos oss da jeg var barn, kanskje bare en kort periode, og jeg lot meg helt sikkert ikke fortape i det. Men nå, 30 år etter, vender jeg stadig tilbake til bildet. Det gir en følelse av ro og lengsel, av kjent og ukjent.
Gunnhild Øyehaug klarer som få andre å sirkle inn hvordan kunst kan pirke borti eksistensen. En rød tråd i essaysamlingen Hjartet i skalkeskjulet er innsiktene kunst, gjerne litt uforvarende, kan gi. Teksten om Nikolai Astrups malerier er utvilsomt et av mine fineste leserøyeblikk fra året som har gått.
Kald måne
Bestill abonnement her
KJØP
